Med vannlopper i blodet
Hvordan havner en dansktalende tsjekker i Tromsø for å forske på aborterende vannloppemødre? Svaret er forelskelse.
 |
| Stipendiat Marek Cuhra forsker på vannloppemødre som aborterer. – Vi brukte 220 vannloppemødre i denne studien, og brukte tusenvis av timer på dette og etterfølgende forskningsarbeid.Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Jeg forelsket meg i Tromsø. Da jeg var her for første gang, så skjønte jeg at det var her jeg måtte bo, sier Marek Cuhra, stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Han møtte en tromsøjente i København, og overtalte henne om at de måtte flytte tilbake til hjembyen hennes. I dag har han fem barn i Tromsø, ny kjæreste, og forelskelsen til havet, fjellet og naturen brenner fortsatt – og derfor studerer han vannlopper.
Ja, du leste riktig.
Er man opptatt av naturens helsetilstand, kan faktisk fem millimeter store vannlopper gi svært interessante svar.
– Vannlopper er fantastiske. Med en livssyklus på kun 42 dager, kan vi se hvordan for eksempel sprøytemidlet, Roundup, påvirker dem fra fødsel, reproduksjon til død. Hadde vi brukt andre forsøksdyr, som rotter eller mus, ville vi brukt opp mot to år på et enkelt forsøk. Det hadde blitt kostbart, forklarer Cuhra.
Vannloppene aborterer
Nå viser forskningen hans at vannloppemødre blir sterkt påvirket av å være i vann nære landbruksarealer der Roundup blir sprøytet på avlingene.
Vannloppemødrene aborterer rett og slett. De klarer ikke å bære frem levende unger. Årsaken er at Roundup inneholder stoffet glyfosat, et stoff som tar knekken på ugress, men som genmodifiserte planter, som mais og soya, tåler.
– Vi ser kun de økologiske effektene, og kan på ingen måte overføre funnene på vannlopper over til mennesker og dyr. Men det er jo interessant at vannlopper, som skal føde 20-25 unger hver tredje dag fra de er én uke gamle, ikke klarer å bære frem levende unger når de utsettes for kun 1,35 ppm (parts per million, red.anm.) glyfosat per liter vann.
| Fakta om vannlopper: |
| – Vannlopper er svært vanlige, både i ferskvannog sjøvann. De fleste beveger seg gjennomvannet med hopp og sprett, noe som har gittopphavet til navnet vannlopper.– De aller vanligste vannloppene er ferskvannsformerav slekten Daphnia og slekten Bosmina. I sjøvanner det to slekter Evadne og Podon.– Karakteristisk for vannloppene er et skall somdekker kroppen. Hodet er bare litt adskilt fraresten av kroppen. Beina, fem eller seks par, erutflatet og bladlignende og tjener som respirasjonsorgan.– Bevegelsene til beina forårsaker en vannstrøm gjennomdyret og ut mellom skallhalvdelene. Denne strømmenhjelper dyrene til å puste, og den fører også med segnæringspartikler, ofte planktonalger, som er filtrertav beina og ført til munnåpningen.Kilde: Planktonweb.no |
Fotograferte vannloppene
På laboratoriet i Tromsø har Cuhra analysert både levende og døde vannloppeunger samt mødrene deres. Vi snakker om små skapninger. Nyfødte vannlopper er kun 0,8 millimeter lange.
– Vi brukte 220 vannloppemødre i denne studien, og brukte tusenvis av timer på dette og etterfølgende forskningsarbeid. Hver sjette dag fotograferte vi ungene under mikroskop. De er noen sårbare små skapninger som man forsiktig kan flytte rundt i små vanndråper. Det er faktisk et håndverk å håndterere disse dyrene, sier Marek.
I forsøkene analyserte han vannlopper som ikke fikk noe glyfosat i vannet, til de som fikk lav eller større konsentrasjon.
– Resultatene viser at glyfosat er mye mer giftig for vannlopper enn antatt. Vannloppene som fikk 0,05 ppm glyfosat fødte levende, men tydelig mindre unger.
Glyfosat i dyrefôr
Dette bekymrer forskeren, for i dag brukes sprøytemidlet Roundup med glyfosat i store mengder – spesielt i Sør-Amerika hvor det i hovedsak dyrkes soya. Hvert år produseres det 260 millioner tonn genmodifisert soya, som tilsvarer 75 prosent av soyaen på verdensbasis. Denne genmodifiserte soyaen brukes i stor grad til dyrefôr.
– I studien analyserte vi også genmodifisert soya. Kort fortalt består en tredel av soyabønnen av olje, og det resterende blir soyamel. Soyamelet brukes blant annet i kraftfôret til laks og storfe, informerer Cuhra.
Les også: Øl kan inneholde farlige kjemikalier
– Fôrprodusentene her til lands bruker ikke genmodifiserte ingredienser. De er bekymret for konsekvensene det kan gi. Å kjøpe rene produkter er dyrere, for med genmodifisert soya, pluss sprøytemidler, kan man dyrke raskt og industrielt. Landbruk handler da om kjemi, ikke årsverk.
| Helse og glyfosat: |
| – Glyfosat har lav akutt giftighet i dyreforsøk, det er vistnoe øyeirriterende men ikke hudirriterendeeller allergifremkallende.– Glyfosat er undersøkt mht. mulighet for å gigenskader, kreft, reproduksjonsskader og skaderpå nervesystemet, men ingen alvorlige effekterble funnet. Erfaringer med effekter på menneskebegrenser seg til ubehag ved forgiftningstilfeller(høye doser) og hudirritasjon ved søl. Eksponeringved bruk anses generelt for å være lav.– Helsefare i forhold til drikkevann ansees på bakgrunnav de iboende egenskapene som lav.– Det er liten fare for forgiftning ved inntak av bær somer sprøytet med glyfosat,men man må regne med at bærene har noe forringetkvalitet. Det er ikke lov til å selge bær som er sprøytet.– ADI (Akseptabelt Daglig Inntak) er satt til0,1 mg/kg kv/dag (Rådet for plantevernmidler, 2004).– Det er ikke farlig å ferdes i et område behandlet medglyfosat. Man anbefaler likevel ikke å la barn eller dyrferdes i området når det fremdeles er vått ettersprøytingen. Er det behandlede området åpent foralminnelig ferdsel, skal det være merket med plakater.Kilde: Mattilsynet |
Mer glyfosat i 2011
I Norge har man vært svært restriktive med bruk av kjemiske plantevernmidler, men i Jordbruksrapport fra 2012 står det at bruken av plantevernmidler økte i 2011. Hovedårsaken var den regnfulle sommeren med økt behov for soppbekjempelse, særlig i korn.
”Handlingsplanen viderefører målsettingene om å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler i norsk landbruk og redusere risikoen for helse og miljø ved bruk av slike midler”, står det i Jordbruksrapporten (regjeringen.no).
Marek, som er utdannet marinbiolog, er glad for at Norge er strenge på dette. Selv er han aktiv dykker, og mener man her i nord ville være spesielt utsatt dersom lakseoppdrettsnæringa fôret med genmodifisert soyamel.
– Naturen, fjellene og havet vi har her i Tromsø er unikt. Her kan man dykke eller dra ut med båten. Jeg kastet for eksempel på meg dykkerdrakten etter jobb og svømte med knølhvalene, smiler han.
