Stipendiat fikk full klaff på første forsøk
Da stipendiat Ragnhild Høifødt publiserte sin første vitenskapelige artikkel om kognitiv terapi hos fastlege, ble artikkelen plukket opp av det anerkjente McMaster Plus.
 |
| Stipendiat i psykologi ved Helsefak, Ragnhild Høifødt, fikk en uventet god respons på sin vitenskapelige artikkel om kognitiv terapi.Foto: Elisabeth Øvreberg |
Snakk om å starte doktorgraden sin med en pangstart!
Å få en artikkel anbefalt av databasen McMaster Plus er nesten en umulig oppgave, men det klarte Ragnhild Høifødt, stipendiat ved Institutt for psykologi, Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø.
– McMaster Plus er en litteraturtjeneste fra McMaster University i Canada. De siler ut artikler på grunnlag av pålitelighet, relevans og nyhetsverdi. Bare et fåtall av alle artikler som publiseres i medisinske tidsskrifter passerer dette nåløyet. Det er sjelden at artikler av norske forfattere dukker opp her, forteller en imponert leder av programstyret i Program for helse- og omsorgstjenester i Forskningsrådet, Signe Flottorp.
Streng sortering
Flottorp forteller at McMaster Plus går gjennom vel 120 av de beste tidsskriftene internasjonalt og screener tusenvis av artikler (25.000 stk i 2009).
– De siler ut artiklene som ikke helt holder mål metodemessig, og sitter da igjen med cirka 15 % av artiklene, forteller hun.
De kvalitetsvurderte artiklene blir deretter vurdert av et internasjonalt panel av klinikere i ulike spesialiteter (4000 leger og 2000 sykepleiere), som rangerer artiklene etter relevans og nyhetsverdi på en skala fra 1-7. De artiklene som skårer 3 eller høyere på begge skalaene blir arkivert i en permanent og søkbar database.
Les også: Tester ut ny terapi for deprimerte
Uventet anerkjennelse
I Tromsø sitter en overrasket stipendiat. Ragnhild Høifødt har først nå forstått hvor utrolig bra det er å få artikler anbefalt av McMaster Plus.
– Jeg er jo litt sjokkert, smiler Ragnhild Høifødt, som er utdannet psykolog.
Hun forteller at artikkelen hennes er en oversiktsartikkel som omhandler kognitiv terapi i førstelinjetjenesten. Dette er også temaet for det videre doktorgradsarbeidet.
– Mange deprimerte går kun til fastlegen sin, og vårt mål er å prøve selvhjelpsprogram som et verktøy hos fastlegen, forteller hun.
Endre tankemønsteret sitt
Det viser seg nemlig at voksne mennesker som sliter med angst og depresjon opplever en positiv effekt ved å få kognitiv hjelp hos fastlegen.
– Det er snakk om å lære og endre på lite konstruktive tanker, få personene til å snu tankemønsteret sitt slik at man ikke kun har fokus på det negative, forklarer Høifødt.
Hun har cirka to år igjen av doktorgraden sin, og flere artikler skal skrives.
– Siden din første artikkel opplever en slik suksess, så kan det kanskje nå bare gå nedover?
– Ja, sånn kan man jo også si det, ler Høifødt.
