UiT skal utdanne ny legetype
Glem den fjerne professoren som kun ser på prøvesvaret og ikke husker navnet ditt. Framtidens leger er gode formidlere med fullt fokus på pasienten.
 |
| Legerollen er i endring. En stadig eldre befolkning, økt bruk av medisiner og stadig lavere terskel for å oppsøke lege stiller leger overfor økte forventninger fra pasientene og økte krav til faglig oppdatering. Dette er noe av bakgrunnen for å innføre en ny studieplan for medisin ved UiT. Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com |
Legestudenter trenger mer trening i samhandling og kommunikasjon. Det mener man i Tromsø, der en splitter ny studieplan for medisin er i ferd med å bli realitet. Mer læring utenfor campus og fokus på pasientmøtet er to viktige satsingsområder i den nye planen.
- Vi kan ikke være i vår egen lille boble. Vi må samarbeide med andre helseprofesjoner og trekke inn andre fagfolk, sier nyutdannet lege Birgit Hem og peker på de store endringene i helsevesenet.
Med den nye studiemodellen, som etter planen skal vedtas i oktober, vil studentene få systematisk trening i både samhandling og kommunikasjon fra starten av og gjennom hele studiet. Man ønsker blant annet å innføre obligatorisk fadderundervisning, som innebærer at studenter underviser studenter. Dette er direkte trening i pedagogikk og formidling som nyutdannede leger vil få bruk for, mener Hem og kollega Christian Kjellmo.
- Pasientene er ofte velutdannede og kunnskapsrike. De kan mye og vil ha informasjon, og de ønsker å ta aktivt del i beslutninger. Da er det viktig å være en god lærer og veileder, mener Kjellmo.
Mer praksis, mindre teori
 |
| Birgit Hem (t.v.), Christian Kjellmo og Nora Ness har vært involvert i revisjonsprosessen og gleder seg til å få en ny studieplan på plass. Foto: Anika Mackenroth |
Studentene skal også i større grad ut i distriktene for å møte pasientene der de er. Allerede i dag har Tromsø-studentene mer praksis enn man har ved de andre norske universitetene, og denne skal nå utvides ytterligere. I stedet for å bli kastet på dypt vann på slutten av studiet, skal pasientkontakt nå innføres tidligere i løpet. Nytt er det også at studentene skal ha fire ukers praksis i psykiatri utenfor de store institusjonene.
– Studentene skal i første rekke lære om det som er vanligst, viktigst og farligst. Vi skal ikke utdanne spesialister som kan alt om kompliserte sykdommer i indre øre, men som ikke kan behandle en vanlig ørebetennelse. Det spesielle sparer vi til spesialistutdanningen, forklarer Inger Njølstad, prodekan for medisinerutdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Hun mener det har vært en tendens til å lesse altfor mye kunnskap inn i grunnutdanningen, og det er de unge legene enige i.
- Det viktigste er å bli god på det som faktisk kreves og er mest vanlig. Man trenger ikke å kunne alt om alt, men må vite hvordan man håndterer ulike situasjoner, mener de.
For å trene på det som faktisk feiler folk må man begynne med symptomene, ikke med diagnosen. Det fastslår Roald-rapporten fra 2006 som danner utgangspunktet for revisjonsprosessen.
- Man går ut fra symptomet, for eksempel tung pust, og prøver å finne ut hva det skyldes. Det kan komme fra lungene, det kan være hjertesvikt, det kan ha mange ulike årsaker. Lærebøkene og tradisjonelle forelesninger har gjerne omvendt tilnærming og begynner med diagnosen. Det vil vi bort fra ved å innføre enda mer casebasert undervisning, forteller Njølstad.
Inspirasjonen har man hentet i den opprinnelige studieplanen fra 1971, men også fra utlandet, blant annet Sverige, USA, Canada og Australia. I Tromsø har man alltid hatt gruppeundervisning i studiet, men uten at det har vært systematisert. Tromsømodellen kommer til å bli en foregangsmodell for praksisnær medisinerutdanning i Norge, hvis det går slik revisjonsgruppa ønsker.
Små undervisningsgrupper
Nora Ness er medisinstudent på tredje året og studentrepresentant i revisjonsgruppa. Sammen med fire andre studenter har hun deltatt aktivt i arbeidet med revisjonen av den gamle studieplanen. Studentene har blant annet ønsket seg mer evaluering og tettere oppfølging underveis.
- Vi ønsker å bli sett også før avsluttende eksamen, ikke minst med tanke på kvalitetssikring, sier Ness.
Nå legges det opp til en mentorordning der erfarne leger guider studentene i små grupper gjennom hele studiet. Gruppene skal være på 8 til 10 studenter og Inger Njølstad tror at dette vil styrke student-lærer forholdet og bli et av Tromsøs største fortrinn sammenlignet med de andre medisinutdanningene i Norge. Også caseundervisningen skal foregå i små grupper under veiledning av fasilitatorer.
- Det er en annen måte å undervise på som stiller større krav til studentenes selvstendighet. Det holder ikke å være passiv mottaker av informasjon. Casebasert undervisning i små grupper krever aktiv samhandling og kommunikasjon, sier hun.
Internasjonalisering
Høstsemesteret på fjerde året skal foregå på engelsk og inneholde det populære emnet Akuttmedisin, i tillegg til mor og barns helse.
- Globale tema som vil gjøre det aktuelt for utenlandske studenter å ta et semester ved UiT, samtidig som norske studenter kan få undervisning i disse emnene i utlandet, sier Njølstad.
I tillegg skal det opprettes et nytt delemne i Global helse.
Hvis alt går etter planen, blir den nye studieplanen vedtatt i fakultetsstyret i oktober, og de første studentene kan bli tatt opp i den nye modellen høsten 2012.
- Det tar tid å implementere en helt ny studieplan og vi må være forberedt på å evaluere og justere underveis, mener Njølstad.
Men det er ikke tvil om at den nye studieplanen er etterlengtet.
- Jeg er halvveis i studiet og får ikke nyte godt av den nye modellen. Det er nesten så man skulle ha begynt om igjen, smiler Nora Ness.
Historisk motbevistDa medisinstudiet i Tromsø startet opp i 1973 var det stor skepsis i de etablerte fagmiljøene i Oslo og Bergen. Helsedirektøren mente at det ”ikke var nok pasienter og sykdommer til en universitetsklinikk i Tromsø”. En kritiker skrev i Harstad Tidende på 1960-tallet at man måtte akseptere at “våre sykdommer er temmelig ordinære og ikke egnet til å bibringe vordende læger noen særlig innsikt i skrøpelighet og hvordan denne kan overvinnest”. Dette synet er heldigvis motbevist. Legestudenter i Tromsø skal fortsatt ta utgangspunkt i pasientenes mest vanlige plager og symptomer. Kilde: Torstein Inge Bertelsen, Kampen for et medisinsk fakultet i Tromsø |
Les også:
Revisjon av medisinstudiet - bakgrunnsinfo og dokumenter
