Stiller som eksamensobjekt
De fleste MS-pasienter tyr til alternativ behandling for å finne en kur mot sykdommen, men Odd Manskow går i stikk motsatt retning. Han tar cellegift, tror på ordinær medisinsk behandling og stiller selv som eksamensobjekt for legestudenter.
 |
| Odd Manskow har MS. Han mener et optimistisk syn på livet og et positivt levesett er viktig for å takle sykdom. Her står han i Lysgården hos Helsefak der han også stiller som eksamensobjekt til medisin-studenter. Foto: Elisabeth Øvreberg |
- Jeg har flere ganger vært eksamensobjekt der studenter selv skal kunne undersøke meg for å finne riktig diagnose, sier MS-rammede Odd Manskow fra Tromsø.
I en jungel av alternative behandlingsmetoder stoler han fullt og fast på at det er medisinsk behandling som en gang skal løse MS-gåten. Derfor stiller han gjerne opp for å lære fremtidens leger om MS-sykdommen som spesielt unge, ressurssterke mennesker i Norden rammes av.
– Det er viktig at legestudenter får se og studere hva MS gjør med en kropp, så jeg stiller opp for forskningens del. Jeg ønsker virkelig å bidra, for meg er det viktig. Å kunne delta på denne måten sier jeg alltid ja til.
Tar cellegift
Selv fikk tromsømannen MS i en alder av 17 år. Han var da en aktiv idrettsgutt som var opptatt av sport og trening, men også tegning. Etter 20 år med MS-diagnosen er han i dag avhengig av krykker, men også tegneblyanten er lagt på hylla ettersom at finmotorikken i hendene er svekket.
– Jeg husker godt første gang jeg merket at noe var galt. Jeg drev med intervalltrening. Joggingen gikk helt greit, men da jeg skulle spurte gikk jeg rett på trynet. Beina sviktet totalt. Etter det måtte jeg på sykehus for å ta MR-undersøkelse, EEG og ryggmargsprøver. Diagnosen kom i 1990, halvannet år etter at de første symptomene meldte seg.
Etter flere år med medisinsk behandling, begynte Odd på cellegift for ett og et halvt år siden. Han utelater alternativ behandling selv om flesteparten av dem med MS oppsøker nettopp dette. Det viser internasjonal forskning
– Jeg har ikke hatt ett eneste såkalt attakk etter at jeg begynte med cellegift. Om det er på grunn av medisinen eller en naturlig sykdomsutvikling, kan jeg ikke vite. Håpet er at jeg en gang skal bli bedre i beina, kommenterer Odd som jobber som konsulent ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Mange råder ham til å oppsøke healere og andre alternative behandlere, men han lar seg ikke lokke.
– Jeg har vanskelig for å tro at en healer kan hjelpe meg. Der er jeg veldig skeptisk, uttaler han.
Han mener derimot at legens kunnskap, regelmessig trening og et optimistisk levesett skal hjelpe ham gjennom sykdom- mens bølgedaler.
– Jeg tror ikke at jeg kan tenke meg frisk, men et positivt fokus gjør det lettere å leve med sykdommen. Jeg har jo en fantastisk tilrettelagt jobb som gir hverdagen mening, i tillegg har jeg en familie og en sønn som betyr veldig mye for meg. Man skal aldri glemme de positive elementene i livet. Ja, jeg har MS, men MS har ikke meg.
Kvinner rammes hardest
Pasienters erfaringer med ulike alternative behandlingsformer registreres ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø. Registreringen har pågått siden 2003, og de ønsker å registrere både dårlige og gode erfaringer. Til nå har Register for eksepsjonelle sykdomsforløp (RESF) ikke fått inn eksepsjonelt dårlige case for MS- gruppen, men 68 MS-pasienter fra Norge og Danmark har meldt inn sine positive erfaringer med alternativ behandling.
– Vår forskning viser at disse MS-pasientene er aktive pasienter ved at de selv prøver å finne en behandling som kan hjelpe dem tilbake til et bedre liv, forteller forsker Anita Salamonsen ved NAFKAM.
– Årsaken til at de tyr til alternativ behandling kan være at de ikke godtar de dårlige prognosene de får av legene, og vil gjerne prøve det som prøves kan. Godt over halvparten av MS-pasientene, som er registrert i RESF, har prøvd mer enn én alternativ behandlingsform, og noen av disse pasientene har valgt å slutte med medisinsk behandling fra lege på grunn av bivirkninger, forteller Salamonsen.
Hun forteller at pasientene ofte setter sammen sine individuelle behandlingspakker der også medisinsk behandling kan inngå. De mest brukte alternative behandlingsformene er akupunktur, kostholdsveiledning og soneterapi. Et fellestrekk for MS-pasientene er at de ønsker å ta kontroll over behandlingen av sin sykdom, så i et mylder av ulike alternative behandlingstilbud, er registeret som nå lages over pasienters gode og dårlige erfaringer etterspurt.
– Per i dag er det ingen behandling som kurerer MS. Det spesielle med MS er at ingen blir friske, den angriper ulikt og er veldig uforutsigbar. Det er gjerne unge mennesker som blir rammet, og forskning viser at det er som oftest er kvinner i Skandinavia med høy utdannelse som får diagnosen, sier forskeren.
Les også:
Dyr MS-medisin gir sykehusene hodebry
|
Stadig flere blir rammetTil tross for at forskningen stadig går fremover, og nye medisiner fremstilles, forteller Mellgren at antall MS-pasienter stadig stiger, spesielt i Skandinavia.Vi i Norden har det professoren kaller risikogener, dessuten har vi lite tilgang på sollys og dermed vitamin D noe som også øker risikoen for senere å få MS. – MS er ikke i utgangspunktet arvelig, men arv spiller likevel en rolle. Nå begynner miljøfaktorene å avdekkes. Vi vet for eksempel at hvis du har hatt kyssesyke i 15-18 års alder, og du har en genetisk forutsetning, så er du spesielt utsatt for å få MS. Ny forskning viser også at røyking er en risikofaktor sammen med det viktigste risikogenet for MS. Vi ser også at kvinneovervekten av MS-rammede øker. Det spørs om det er røykingen til kvinner som her bidrar, sier Mellgren og legger til at han og medarbeidere har kartlagt MS-tilfeller blant samer. – Det viser seg nemlig at samene er langt mindre rammet av MS, og noe av forklaringen er at de har mindre forekomst av det viktige risikogenet. Samene har en forekomst av MS som tilsvarer omtrent 30 tilfeller per 100.000 innbyggere, mens hele den norske befolkningen har ca. 180 per 100.000. I Troms og Finnmark ligger forekomsten av MS på litt over 100 per 100.000, noe som kan skyldes både det samiske innslaget i befolkningen og relativt mye bruk av fisk og fiskeolje som også forebygger og bidrar til å oppveie mangel på sollys og lite vitamin D. Det ser altså også ut til at samer har beskyttende gener, og dette er veldig interessant, avslutter Mellgren.
|
