Vinnerne er kåret
Fem forskningsgrupper har gått gjennom nåløyet til komiteen som fordeler et forskningsstipend på 1 million kroner årlig over en toårsperiode.
Årsaken til konkurransen, som er et samarbeid mellom Det helsevitenskapelige fakultet og Helse Nord, er å få slagkraftige forskningsmiljøer som skal hevde seg nasjonalt og internasjonalt. I alt var det 16 forskningsgrupper fra Helsefak som sendte søknader, temaet var spesielt rettet mot klinisk helsetjeneste og translasjonsforskning. Forskningen skulle være forankret i Helse Nord og Helsefak sine forskningsstrategier. Og i denne konkurransen ble fem grupper utpekt som vinnere.
Ifølge Inger Marie Holm, nestleder ved Seksjon for forskningstjenester på Helsefak, har komiteen besluttet å anbefale finansiering til følgende fem søkere:
I alfabetisk rekkefølge på etternavn:
- Magne Arve Flaten, IPS
- John-Bjarne Hansen, IKM
- Trond Jenssen, IKM
- Ellisiv Mathiesen, IKM
- Ole Petter Rekvig, IMB
Inger Marie Holm lover at pengene blir betalt ut i løpet av kort tid.
Fagkomiteen besto av eksterne fageksperter fra UiB, NTNU og Helse Nord. Prorektor for forskning og utvikling ved UiT, professor Curt Rice, ledet komiteen.
Kvinnesterk forskergruppe
Professor Ole-Petter Rekvig fra IMB har interessert seg for sykdommen SLE siden han som turnuslege fikk engravid pasient som døde av nyresvikt. Nå er hans kvinnesterke forskergruppe en av fem vinnere som fårtildelt penger. Foto: Elisabeth Øvreberg.
En av vinnerne var forskergruppa til professor Ole Petter Rekvig fra Institutt for medisinsk biologi. Gruppa består av ti personer, og åtte av dem er kvinner. Rekvig beskriver gruppa som produktiv og inspirerende - med en sunn og kreativ opposisjon til lederen til beste for forskningen.
- Ledelse styres av faglige prioriteringer og hypoteser, og ikke av kommandolinjer, sier Rekvig.
- Suksessfaktorene til gruppa er trivsel, begeistring, produksjon og flytting av kunnskapsgrenser, fortsetter han.
Kort fortalt forsker gruppa på sykdommen SLE (Systemisk lupus erythematosus) som er en kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom i bindevevet som kan gi symptomer fra mange organsystemer.
Årsaken til den revmatiske betennelsen skyldes en eller flere "feil" i kroppens immunapparat. Normalt er immunapparatet programmert til ikke å angripe kroppens eget vev, kun ytre fiender som virus og bakterier. Ved SLE er det en "feil" i denne programmeringen slik at immunapparatet går til angrep mot eget vev og forårsaker betennelse. SLE blir derfor betegnet som en autoimmun sykdom.
- Da jeg var i turnustjeneste i Høyanger fikk jeg inn ei ung gravid jente som utviklet alvorlig SLE og med et særlig angrep på nyrene. Jeg fulgte henne til Haukeland sykehus, der hun dessverre døde noen uker senere. Etter dette ble jeg interessert i sykdommen som da var lite utforsket og prosessene dårlig beskrevet. Dette gjelder særlig mekanismen for nyresvikten ved SLE. Det første jeg prøvde å forstå var hvorfor autoantistoffene ved sykdommen dannes, deretter på hvordan de forårsaker nyresykdommen, forteller Rekvig.
- I dag er vi kommet langt i forståelsen av begge problemstillingene gjennom et tett, intimt og godt internasjonalt samarbeid. Vår forskning foregår altså på en lokal, nasjonal og internasjonal arena.
Nye behandlingsformer
Rekvig har brent for å beskrive sykdommens ulike mekanismer siden 1974, og i mars 2010 samlet han 30 ledende internasjonale forskere til seminar på Hurtigruta Tromsø-Kirkenes og tilbake.
- Det er viktig å samle fagmiljøene. Min målsetting er at all innsikt vi har generert de siste årene skal omsettes i en effektiv og målrettet behandling. I dag er det bedre behandlingsregimer enn tidligere, men fremdeles er spesielt afroamerikanere utsatt for sykdommen, samtidig med at disse er vanskeligere å behandle, sier han og legger til:
- Vi er takknemlig for all pengestøtte vi får. Vi bruker dem i et intenst arbeid for å flytte kunnskapsgrenser, slik at behandling kan bli mer effektiv og årsaksfokusert.
Professor Rekvig uttrykker stor anerkjennelse til strategene og lederne ved Universitetet i Tromsø og Helse Nord.
- De tilrettelegger store satsninger slik at nordnorske forskere kan posisjonere seg i konkurransen om midler nasjonalt og internasjonalt. Nordnorsk medisinsk forskning er i dag styrt av fremtidsrettede ledere som våger å satse på å gjøre de beste bedre.
