Skriv ut | Lukk vindu |
Farmasi - bachelor
Fakta
Varighet: | 3 År |
Studiepoeng: | 180 |
Gradsnavn: | Bachelor i farmasi |
Opptakskrav: | Generell studiekompetanse + Matematikk R1 (S1+S2) + Kjemi 1. I tillegg kreves enten Kjemi 2 eller Biologi 1 eller Fysikk 1. |
Søknadsfrist: | 15. april |
Søknadskode: | 186 749 |
Beskrivelse av studiet
På studiet får du innsikt i:
- Hvordan legemidler virker på kroppen
- Hvordan du framstiller legemidler
- Hvilke systemer for kvalitetssikring og kontroll som brukes
- Hvordan vi kan bruke legemidler til å skape best mulig helse på individ- og samfunnsnivå
Første studieår:
I ditt første år på farmasistudiet lærer du hva en farmasøyt gjør og hvilke arbeidsoppgaver du kan møte som farmasøyt. Du får innblikk i hvilken rolle farmasøytene har i helsevesenet, og får samarbeide med studenter på andre helseutdanninger. Du får innsikt i sammenhengen mellom hvordan molekyler er bygd opp og hvordan de fungerer. Du lærer om menneskekroppens oppbygning og funksjon, fra de minste byggesteinene i kroppens celler til de ulike organene og deres samspill. Du får både teoretisk undervisning og praktisk undervisning på laboratorium.
Andre studieår:
Fra andre studieår blir det et større fokus på rene farmasiemner. Du lærer om legemidlenes molekylstruktur og hvordan de virker i kroppen. Du får god innsikt i de vanligste og farligste sykdommene og hvordan de behandles med medisiner. Du får innføring i hvordan vi kan bruke statistikk til å undersøke legemiddelbruken i samfunnet og hvordan legemiddelbruk påvirker folkehelsen. I løpet av året lærer du hvordan ulike medisiner lages, og skal selv lage medisiner på lab. For eksempel lærer du å lage salver, kapsler og miksturer.
Tredje studieår:
Dette året går du enda dypere ned i de temaene du har fått kunnskap om de to første årene. Du lærer moderne analysemetoder for hvordan vi kvalitetssikrer produksjonen av legemidler, og for måling av konsentrasjonen av legemidler i kroppen og i naturen. Du lærer å lage mer avanserte typer legemidler (for eksempel tabletter og sterile legemidler) og du lærer hvilken betydning legemiddelets form har for virkningen i kroppen (for eksempel tablett vs. sprøyte).
På vårsemesteret skal du ut i praksis på apotek for å trene på å jobbe som farmasøyt. Under praksisoppholdet skal du ta i bruk alt det du har lært på studiet og får trent på kommunikasjon og veiledning. Du opparbeider deg ferdigheter i å gi faglige vurderinger av legemidlers effekt og bivirkninger i lys av din nå brede kunnskap om helse og sykdom.
Oppbygging av studiet
Hva lærer du?
Etter bestått studieprogram har du følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Du...
- har bred kunnskap om helsevesenets oppbygning, ansvarsfordeling, samhandling og legemidlers betydning i helsetjeneste og samfunn
- har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers opprinnelse, og deres fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
- har bred kunnskap om kroppens oppbygning, funksjon og sykdomsutvikling
- har bred kunnskap om legemidlers virkning, bivirkning og bruk i sykdomsforebygging og -behandling med farmakologi, farmakoterapi og farmakoepidemiologi som sentrale fag
- har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
- har bred kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler samt legemiddelrelaterte produkter og tjenester
- har kunnskap om sentrale legemiddelanalytiske metoder
- har kunnskap om menneskers livsløp og faktorer som bidrar til god helse og egenomsorg
- har kunnskap om hvordan bruk av veterinære legemidler kan bidra til god dyrehelse og mattrygghet
- har kunnskap om farmasiens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter
Du...
- kan innhente legemiddelinformasjon og foreslå løsninger på teoretiske og praktiske farmasifaglige utfordringer basert på kritisk vurdering og logisk argumentasjon
- kan anvende systemer for kvalitetssikring av legemidler, legemiddelrelaterte produkter og tjenester og kan vurdere risiko for uønskede legemiddelrelaterte hendelser og kunne følge disse opp systematisk.
- har grunnleggende ferdigheter innen fremstilling av sterile og ikke-sterile legemidler
- kan ekspedere resepter, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og veiledning samt tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
- kan anvende faglige kunnskaper i samhandling med helsepersonell, myndigheter og allmenheten for å bidra til utvikling av god folkehelse i vårt multikulturelle samfunn
- kan anvende, vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis
Generell kompetanse
Du...
- kan formidle sin farmasøytiske kunnskap med faglig trygghet, både skriftlig og muntlig, til alle aktuelle grupper
- kan aktivt bidra til utvikling av farmasien og farmasøytens rolle i samfunnet
- har innsikt i og kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i farmasøytisk yrkesutøvelse, viser respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gir veiledning som ivaretar brukernes integritet og rettigheter
- kan delta i tverrfaglig samarbeid til det beste for legemiddelbrukeren samt samhandle og kommunisere med samarbeidspartnere og brukere av farmasøytiske tjenester
- har kjennskap til lokale og globale helse- og miljøutfordringer
- har innsikt i betydningen av vitenskapelig dokumentasjon, kan innhente og sammenfatte slik dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
- kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse for å forstå, samhandle med og veilede brukere, pasienter, pårørende, studenter og helsepersonell som er i lærings-, mestrings- eller endringsprosesser, herunder kunne motivere og bidra til samvalg av løsninger og egenomsorg
- kjenner til nytenkning innen relevante fagfelt og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
Undervisning og eksamen
Undervisningsformer:
Undervisningen foregår som forelesninger, seminar, gruppearbeid og laboratoriearbeid. I siste semester skal du ut i et fire måneders praksisopphold i apotek.
Arbeidskrav og deltakelse/tilstedeværelse:
Alle emnene har obligatoriske arbeidskrav som må være oppfylte/godkjente før man får ta eksamen. I emnebeskrivelsene vil det fremgå hva som er arbeidskrav i hvert enkelt emne.
Som hovedregel er all gruppe- og seminarundervisning obligatorisk. Det betyr at det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (minimum 80% oppmøte). Laboratoriekurs krever både 100 % oppmøte på alle laboratorieøvelsene og godkjente journaler.
Andre arbeidskrav kan være innlevering av skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner og godkjent praksisopphold.
Godkjente arbeidskrav er gyldige i 9 påfølgende semester.
Gjennom studiet blir det lagt stor vekt på kommunikasjon, formidling og aktiv deltakelse fra studentenes side.
Arbeidsomfang:
Du må forvente å jobbe med studiene ca 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanfestet undervisning og selvstudium.
Eksamen:
Eksamen varierer fra emne til emne, og foregår som skriftlige skoleeksamener, hjemmeoppgaver, muntlige eksamener og praktiske eksamener.
Krav til studieprogresjon:
- Det er krav om at KJE-1001 må være bestått før man får ta eksamen FAR-1302.
- Det er krav om at alle emner på første studieår må være bestått før man kan gå videre på andre studieår.
- Det er krav om at alle emner til og med femte semester er bestått før man får gå ut i apotekpraksis i sjette semester, med unntak av FAR-2401.
Det gjøres ikke unntak fra disse bestemmelsene.
Praksis
Siste semester skal du ut i et fire måneders praksisopphold i apotek. Praksisplassene befinner seg over hele Norge. I løpet av praksisoppholdet skal du gjennomføre obligatoriske oppgaver og får tett oppfølging fra instituttet.
Du har mulighet til å søke om særplass, som innvilges etter gitte kriterier.
Undervisnings- og eksamensspråk
Utveksling
Jobbmuligheter
Med en bachelorgrad i farmasi kan du søke autorisasjon som helsepersonell og få yrkestittelen reseptarfarmasøyt. Reseptarfarmasøyter har selvstendig rett til å kontrollere og utlevere legemidler etter resept.
De aller fleste reseptarfarmasøyter har sitt daglige virke i apoteksektoren, men det finnes også jobbmuligheter i andre sektorer.
Reseptarfarmasøyter kan jobbe:
- I apotek/sykehusapotek
- På sykehus- og forskingslaboratorium
- I grossistfirma
- I offentlig forvaltning og virksomhet, som for eksempel Legemiddelverket.
- I hjelpeorganisasjoner som for eksempel Leger Uten Grenser og Farmasøyter uten Grenser.
- Innen utdanning (videregående/yrkesfag eller bachelorutdanning)
Det er stor etterspørsel etter farmasøyter, spesielt i apotek. Lønnsbetingelsene er gode.
Les mer om yrket reseptarfarmasøyt i UiTs yrkeskatalog.
Videre studier
Med en fullført bachelorgrad i farmasi kan du søke opptak til master i farmasi.
UiT har også andre relevante helsemastere, blant annet: