Cand. med. Eivind Bjerkaas disputerer for ph.d.-graden i helsevitenskapelige fag og vil offentlig forsvare avhandlingen:
Aspects of Active Smoking and Breast Cancer
Kort sammendrag av avhandlingen:
Røyking hos unge kvinner kan føre til brystkreft senere i livet
Brystkreft står for nesten ¼ av alle nye kreftdiagnoser blant kvinner i Norge og er den vanligste kreftformen hos kvinner mellom 50 og 69 år. Brystkreft er en sammensatt sykdom, og man kan vanligvis ikke peke på en enkelt utløsende årsak hos kvinner som får sykdommen. På verdensbasis er brystkreft den kreftformen blant kvinner som fører til flest dødsfall.
Røyking er ikke en etablert risikofaktor for brystkreft, men mange nyere studier viser at røyking kan føre til brystkreft. I våre studier har vi fått bekreftet at røyking gir en viss økt risiko for brystkreft, spesielt har vi påvist at røyking før man får sitt første barn gir økt risiko for brystkreft senere i livet. Årsaken til dette er sannsynligvis at brystet er under konstant utvikling fram til man får sitt første barn, og at brystcellene i denne perioden er mer sårbare for kreftfremkallende stoffer som finnes i røyk. Kvinner som begynner å røyke etter at man har fått sitt første barn, ser ikke ut til å ha økt risiko for brystkreft som kan knyttes til røyking. Det man gjør som ung kvinne har betydning. Vi mener det er svært interessant at røyking i ung alder så klart viser en økt risiko for brystkreft senere i livet.
Røyking ser også ut til å gi en viss økt risiko for å dø av brystkreft. Denne sammenhengen er noe mer usikker. På generelt grunnlag overlever nesten 90 % av kvinner (5 års overlevelse) i Norge som får diagnosen brystkreft.
Røyking fører også til sosiale helseforskjeller, fordi det er flere kvinner med lav utdanning som røyker i Norge i dag. Dermed rammer røykerelaterte sykdommer i større grad kvinner med lav utdanning. Brystkreft er imidlertid en sykdom som i større grad rammer kvinner med høyere utdanning, og man mener dette blant annet skyldes at kvinner med høyere utdanning er eldre når de føder sine barn, og fordi de føder færre barn, enn kvinner med lavere utdanning.
Våre studier har sett på hvordan røykerelatert brystkreft endrer seg med utdanningsnivå, som kan være et mål for sosial status.
(Avhandlingen er tilgjengelig for utlån hos Seksjon for forskningstjenester frem til disputasdato)
Veiledere
Hovedveileder professor Inger Torhild Gram, ISM
Biveileder professor Elisabete Weiderpass, ISM
Bedømmelseskomiteen
Professor Elsebeth Lynge, Center for Epidemiology and Screening, Department of Public Health University of Copenhagen, Danmark, 1. opponent.
Professor Lars Vatten, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, 2. opponent.
Forsker Laila Arnesdatter Hopstock, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, leder av komité.
Disputasleder
Professor Tom Wilsgaard, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet
Prøveforelesning over oppgitt emne holdes den 24. oktober kl. 10.15, samme sted: "Entry and exit from cohort studies: when is a person under risk of the studied outcome?".