Tolk

En tolk, også kalt talespråktolk, arbeider med å tolke, det vil si oversette muntlig innhold fra et språk til et annet. Det finnes to typer tolk: talespråktolk og tegnspråktolk. Talespråktolk, som det står om på denne siden, må ikke forveksles med tegnspråktolk. Tolkeyrket skiller seg ut fra oversetteryrket ved at ytringen blir oversatt samtidig som ytringen blir gjort.

Tolkene følger en egen yrkesetisk standard, der det stilles strenge krav som blant annet omfatter objektivitet, taushetsplikt og nøyaktighet. Det er en forutsetning at du alltid forsøker å få frem det riktige budskapet i hva taleren ønsker å si.

Det finnes ulike måter å tolke på. Det mest vanlige er enten å oversette innhold som blir overført i kortere bolker (konsekutivtolking) eller tolke mens taleren snakker (simultantolking).

Etterspørselen etter tolker i de ulike språkene varierer sterkt. For noen språk har etterspørselen variert kraftig over tid, som en følge av internasjonale hendelser og norsk asylpolitikk. Hvor du får jobb er i stor grad avhengig av hvilket språk du er tolk i.

Det er flere måter å bli tolk på. Du kan være statsautorisert tolk eller ta tolkeutdanning. 

For å kunne kalle deg statsautorisert tolk må du ha tolkebevilling. Denne kan du ta ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det finnes ikke noe spesielt studium eller kurs som fører frem til autorisasjonsprøven. Autorisasjonsordningen er den eneste offentlige godkjenningsordning for tolker i Norge. Språkene det tilbys autorisasjonsprøve i varierer fra år til år, dette blir offentliggjort i god tid på forhånd. 

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er eneste tilbyder av tolkeutdanning på høyere utdanningsnivå i Norge. Ved hvert inntak tilbys utdanning innen en lengre liste med språk. 

Studie: Tolking i offentlig sektor.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse. Språkkompetanse i de to språkene testes ved en opptaksprøve.

Videreutdanning
Det er også mulig å ta påbygging i tolking ved HiOA.

Den største oppdragsgiveren for tolker er det offentlige. Tolking skjer i offentlig tjenesteyting som helsevesenet og NAV, i politi- og rettsvesenet og i utlendingeforvaltningen. Tolking skjer også for organisasjoner, ved besøk eller møter mellom land, ved konferanser og i forbindelse med forskningssamarbeid, samt i det private næringsliv.

God språkforståelse og evne til å arbeide raskt og presist er nødvendige egenskaper for en tolk. En tolk har kompetanse utenom det vanlige innen de språkene han eller hun tolker. Det er også viktig at tolken har forståelse for temaet i det fagfeltet der tolkinga skal foregå.

Det er viktig at tolken stiller godt forberedt til et oppdrag. Tolken må kunne legge bort private tanker og holdninger under oppdraget. En tolk må være konsentrert og nøyaktig, og det er viktig å ha evne til å huske store mengder informasjon på en gang.

Nesten ingen tolker har fast lønn. Tolker får som regel honorar som frilansere, etter timesatser. Honorarsatsene vil variere fra sektor til sektor, og lengden på oppdraget er selvsagt avgjørende. 

Dersom du jobber frilans og ikke er tilknyttet et tolkebyrå, er en time tolking for politi, advokater og domstoler lønnet med 4/5 deler av advokatsatsen, som er på 965 kroner fra 1. januar 2014 (Norsk tolkeforening 214).

Creative Commons Licence

Dette verk er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

Denne siden er sist oppdatert null
Informasjonen om yrket er hentet fra utdanning.no






Relaterte utdanninger
Russlandsstudier - bachelor
Språk og litteratur - bachelor