Ibsen ved UiT

Ibsen har alltid vært en del av UiTs virksomhet, både på undervisnings- og forskningssiden. UiTs første kvinnelige professor, Åse Hiorth Lervik, ansatt ved UiT fra 1972 til hun døde i 1997, hadde doktorgrad på avhandlingen Ibsens verskunst i Brand. Lervik var sentral i nasjonal og internasjonal Ibsenforskning, og var en lengre periode redaktør for det toneangivende litteraturtidsskriftet Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning, som fikk, og fortsatt har, en sterk Ibsenprofil.

På 1990-tallet var Ane Hoel, litterat og tidligere skuespiller ved Nationaltheateret og Hålogaland Teater, tilknyttet fakultetet, med Ibsens dramatikk som spesialfelt. Samme periode fikk fakultetet sin første doktorgradsstipendiat på Ibsen: Beret Wicklund på et feministisk orientert prosjekt om Ibsens kvinneskikkelser.

I 2000 disputerte Lisbeth P. Wærp på avhandlingen Overgangens figurasjoner. En studie i Henrik Ibsens Kejser og Galilæer og Når vi døde vågner. Lisbeth P. Wærp ble fast tilknyttet fakultetet etter avlagt doktorgrad.

Foto: Rolf Magdal Aagaard Copyright: Aftenposten

I 2003 ble Narve Fulsås, historiker ved UiT, redaktør for brevbindene i den nye vitenskapelige utgaven av Ibsens verk, Henrik Ibsens skrifter (bind 12-15, 2005-2010), og Fulsås har senere publisert en rekke artikler knyttet til dette materialet.

I 2008 ble Mohammad Ali Rahmani tatt opp som doktorgradsstipendiat på prosjektet The corpse in the corpus: A study of death, the dead and the corpses in Ibsen’s modern prose dramas with reference to some 19th century thinkers, med Lisbeth P. Wærp som veileder.

I 2009 ga HSL-fakultetet Såkornmidler til å opprette en forskningsgruppe på Ibsen. Samme år tok den nyetablerte forskningsgruppen på seg sitt første større arrangement: The XIIIth International Ibsen Conference i Tromsø i 2012.