Vi har objekter fra før Norges arktiske universitetsmuseum (Tromsø Museum) ble etablert i 1872 , de fleste er fortsatt i god stand. Samlet sett inneholder samlingen over 500 000 nummer, der et nummer kan bestå av fra ett til svært mange individer og flere typer preparater (for eksempel skinn, skjelett, vevsprøve fra samme individ). En stor del av samlingene er registrert i databaser, men vi har også en stor del uregistrerte og ubestemte objekter.

1. Hva inneholder samlingene og hvem er ansvarlige?

Tabellen viser antall nummer for de ulike gruppene og ansvarlig konservator.

	Samling	Antall nr.	Ansvarlig
Zoologi	Annelida (leddormer)	3539	Andreas Altenburger
	Bivalvia (muslinger)	12419	Andreas Altenburger
	Bryozoa og Brachiopoda	2741	Andreas Altenburger
	Coleoptera (biller)	22963	Jostein Kjærandsen
	Chelicerata (edderkoppdyr)	1079	Andreas Altenburger
	Crustacea (krepsdyr)	19220	Andreas Altenburger
	Diptera (tovinger)	26606	Jostein Kjærandsen
	Echinodermata (pigghuder)	4846	Andreas Altenburger
	Foraminifera og andre ”Protozoa”	2358	Andreas Altenburger
	Gastropoda og andre mollusker	14121	Andreas Altenburger
	Lepidoptera (sommerfugler)	23767	Jostein Kjærandsen
	Radiata (nesledyr og ribbemaneter)	1007	Andreas Altenburger
	Tunicata (sjøpunger, kappedyr)	1016	Andreas Altenburger
	Andre landinvertebrater	22813	Jostein Kjærandsen
	Andre marine invertebrater	427	Andreas Altenburger
	Fugler	6636	Karl Frafjord
	Fugleegg	1936	Karl Frafjord
	Pattedyr, amfibier og reptiler	2691	Karl Frafjord
	Pisces (fisk)	3124	Karl Frafjord
Botanikk	Sopp	39271	Heini Rämä
	Lav	22795	Heini Rämä
	Moser	23584	Heini Rämä
	Alger	3500	Heini Rämä
	Karplanter	181027	Torbjørn Alm og Galina Gusarova
	Utenlandsherbariet	20000	Torbjørn Alm
	Hageherbariet	3350	Torbjørn Alm og Galina Gusarova
	Botanisk hageherbariet	1075	Torbjørn Alm
	Botanisk hage, levende samling	4900	Arve Elvebakk
Geologi	Paleontologi (fossiler m.m.)	25000	Anette Högström og Pete Heintzman
	Geologi: jordarter, malmer, meteoritter og tektitter, mineraler, nordnorsk kartbladsamling, petrografisk samling, steinvandring, struktursamling	37000	Anette Högström og Pete Heintzman

Søk i samlingene

 

2. Hvem kan jeg kontakte?

Du kan kontakte en vitenskapelig konservator (se tabellen over) eller en av våre tekniske konservatorer/samlingsbestyrere:

Botanikk: Heini Rämä

Zoologi: Håkon Dahlen (vertebrater) og Robert Bergersen (invertebrater)

Geologi: Odile Wallerath

 

De botaniske og zoologiske samlingene er tilgjengelige på GBIF og Artskart, i et samarbeid mellom MUSIT (museenes IT-organisasjon) og Artsdatabanken.

 

3. Kan jeg låne materiale?

Vi oppfordrer til bruk av samlingene til vitenskapelige formål. Om du ikke kan komme til Tromsø Museum og studere objekter her, kan vi sende som lån. Du må signere på et låneskjema (om dette returneres med e-post uten signatur ansees avtalen som akseptert og signert). Om du ønsker å ta prøver som medfører forringelse eller ødeleggelse av materialet krever vi en god begrunnelse på forhånd, og slikt må vurderes særskilt.

Utlån er basert på tillit til at materialet blir returnert i samme stand som det ble mottatt. Lån skal returneres innen avtalt dato. I mange tilfeller kan forlengelse av lån innvilges, men kontakt oss før returfristen går ut. Låntakere må i de fleste tilfeller være tilknytta en vitenskapelig institusjon.

Dersom resultater basert på materiale fra våre samlinger eller databaser brukes i publikasjoner (vitenskapelig, populærvitenskapelig eller på web) skal UiT Norges arktiske universitetsmuseum krediteres. Vi tar gjerne også imot en kopi av publikasjonen.

Ønsker du å donere materiale til Tromsø Museum: kontakt en vitenskapelig konservator eller en samlingsbestyrer. Merk at vi svært sjelden aksepterer noen form for begrensning (klausul) på materiale som doneres til våre samlinger. Her finner du en rutine for deponering av type-eksemplar og for å få et samlingsnummer til dette: Deposition of type specimens.

4. Hvorfor er samlinger viktige?

Innsamling, preparering og studier av naturhistoriske objekter er avgjørende for å forstå naturen rundt oss. Vitenskapelige samlinger er konkrete lagre av jordens livsformer og geologi, de er arkiver beregnet å vare for all framtid. De representerer både dokumentasjon av forskning som er gjort og materiale for framtidig forskning. Ikke minst gir samlinger en sjelden mulighet til å studere endringer over tid, de er et vindu inn i fortida. Stadig nye hypoteser for evolusjonært slektskap mellom arter, samt utvikling av nye analysemetoder, gjør at samlingene aldri mister sin betydning, de vil alltid kunne brukes på nye måter i nye studier. Verdien av enkeltobjekter kan ligge i at de er sjeldne, i deres alder, at de er en del av en serie over et lang tidsrom, at de representerer et unikt øyeblikk og mange andre grunner. Samlingens verdi økes ved stadig ny tilførsel av objekter. De representerer også historisk dokumentasjon, ikke bare av artens tilstedeværelse uten også av museets historie. 

5. Hva menes med type-eksemplar?

Et type-eksemplar er det eksemplar som definerer arter, det representerer den første beskrivelsen og navnsetting av arten. Det utgjør en unik referanse som all videre forskning bygger på. For at vi skal vite hva vi snakker om, studerer og forvalter, må alle arter ha et navn. Vitenskapelige navn består av et slektsnavn og et artsnavn (som i Pongo pygmaeus = orangutang), et system som Carl von Linné publiserte i 1758. Det er avgjørende viktig at type-eksemplarer bevares i museale samlinger. Nå representeres arter i økende grad også ved at gensekvenser eller koden for hele genomet deponeres i den internasjonal genbanken, men slike har begrenset verdi om de ikke kan kobles sammen med objektet. Eksempel på et type-eksemplar i Tromsø Museums samlinger er tregjøkhumle Bombus norvegicus som ble beskrevet av H. J. Sparre-Schneider i 1918.

En liste over type-materiale i de zoologiske samlingene finner du her 

En liste over alle taxa som er beskrevet ved Tromsø Museum (av TMU ansatte) 1872-d. d.  finner du her

En liste over nye arter og slekter beskrevet innen fagområdet paleontologi finner du her

6. Hva er en taksonom?

Taksonomi er vitenskapen om å oppdage, beskrive og klassifisere organismer, herunder også fylogenetiske analyser. En taksonom er en forsker som bestemmer og beskriver mangfoldet av arter, samt studerer slektskapet mellom og evolusjon av arter. Dette krever spesialkompetanse for gruppen av arter og internasjonalt samarbeid. Det er egne regler for beskrivelser av nye arter og godkjennelse av navn. Hittil er 1,7 millioner arter beskrevet i verden, mens anslag antyder at det kan finnes 10-50 millioner arter. I tillegg er 250 000 fossile (utdødde) arter beskrevet og navngitt, dette gjøres av paleontologer. Mange arter dør ut før vi rekker å identifisere og beskrive dem. Vitenskapelige samlinger er avgjørende for taksonomers arbeid.

7. Hva betyr systematikk?

Systematikk inkluderer taksonomi, evolusjon, biologisk mangfold og biogeografi (inkludert fylogeografi og paleobiogeografi): a) oppdagelse og beskrivelse av jordens biologiske diversitet, b) navngivelse av den ut fra en utvetydig vitenskapelig nomenklatur, c) avdekke evolusjonære relasjoner mellom organismene, d) konstruksjon av hierarkiske klassifikasjoner av levende og utdødde organismer som reflekterer disse relasjoner  og e) forstå de prosesser som medfører dannelse av taksa og deres utbredelses-mønstre. Det handler om organismers variasjon og slektskap, om biogeografi (utbredelsen og årsaker til denne), fylogeografi (populasjoners genetiske variasjon korrelert til geografisk utbredelse) og evolusjon av biologisk mangfold. Paleontologi, studier av fossile organismer eller deres spor, er også systematikk, selv om metodene kan være forskjellige fra studier av nålevende organismer. Taksonomien gir form til mursteinen i bygningen av biologisk vitenskap, mens systematikken forteller oss hvordan vi skal sette dem sammen (Robert May 1990). 

8. Hva menes med en levende samling?

Med dette menes en samling av levende individer. Vår Arktisk-alpine botaniske hage består av levende individer. Disse er ikke bare til pynt og beskuelse, enkelte arter dyrkes også som et ledd i å sikre deres eksistens for framtida, fordi de er svært sjeldne eller i ferd med å bli utrydda i naturen. Hagen bidrar slik til å ivareta en arts eller bestands genetiske mangfold, og planter kan settes tilbake i naturen om nødvendig. Noen arter dyrkes også for å gi materiale til forskning, eksempelvis for å avklare hvilken art det faktisk er.

9. Botaniske og mykologiske samlinger ved Norges arktiske universitetsmuseum – herbarium TROM

Karplanter

Karplanteherbariet ved Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø har i overkant av 200 000 objekter. Samlingen er inndelt i fire deler: Norden, Arktis, ‘Andre utenlandske’ og Hageplanter. 80–-85 % av materialet er fra det nord-norske fastlandet, Troms og Finnmark og Nordland. Herbariet inneholder også verdifulle samlinger fra andre nordiske land og arktiske områder. Det arktiske herbariet har over 10 000 objekter fra Svalbard, Bjørnøya, Grønland, arktisk Russland, arktisk Canada og Alaska.

Moser

Moseherbariet ved Norges arktiske universitetsmuseum har ca. 23 600 objekter. Ca. 80 % av materialet er fra fastlandet i Norge og fra Svalbard, resten mest fra Sverige og Finland. Betydelige samlinger av den store slekten Sphagnum er fra Trøndelag-området, Nord-Norge og Svalbard. Sphagnum-materialet har nylig blitt revidert.

Alger

Algeherbariet ved Norges arktiske universitetsmuseum har ca. 3 500 monterte objekter og ytterligere 1500 objekter uten kuratering. En stor del av materialet ble samlet i perioden 1955–1980, hovedsakelig fra Nord-Norge og Tanzania, og for det meste knyttet til forskningsaktiviteten til algeforsker Erik Jåsund. Det har vært veldig lite aktivitet og vekst av denne samlingen etter denne perioden bortsett fra ferskvannsalger. Samlingen er uregistrert, men på våren 2021 startet et GBIF-finansiert prosjektet for å dataregistrere og tilgjengeliggjøre algesamlingen.

Lav

Lavsamlingen ved Norges arktiske universitetsmuseum har ca. 22 500 objekter. Mye av dette materialet er av eldre dato, samlet i Nord-Norge og på de arktiske øyer av J.M. Norman, Bernt Lynge og andre botanikere som virket i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Tilveksten av samlingen har økt under vår egen forskningsaktivitet de siste tiårene, med viktige tilskudd fra sørlige halvkuleområder, som Chile, New Zealand, Australia, Bolivia, Ny-Caledonia, Réunion, Bouvetøya og Antarktis. TROM har en av verdens største samlinger (ca. 1 800 objekt) av filtlav i Pannaria/Psoroma-komplekset (familien Pannariaceae) og har en rekke type-kollekter.

Sopp

Soppsamlingen ved Norsk arktisk universitetsmuseum har ca. 39 300 objekter. Omtrent 90 % av disse kommer fra det norske fastlandet, hovedsakelig fra Troms og Finnmark og Nordland. De utenlandske kollektene kommer hovedsakelig fra nabolandene. En tredjedel av samlingene består av Ascomycota, og det er en betydelig samling av kjernesopp (Pyrenomycetes) fra Norge og andre nordiske land. Egen forskningsaktivitet har gjort at vedboende arter av disse er godt represensentert, særlig fra Salix (slekta vier).  Dette inkluderer både gruppene Sordariomycetes, Dothideomycetes, og familien Xylariaeae med slektene Hypoxylon og Nemania. Typesamlingen av Pyrenomycetes s. lat. består av 28 objekter.

Flere tusen soppkollekter venter kuratering og dataregistrering.