Utvalgte publikasjoner

Utvalgte publikasjoner

Ola Graff: 

"Kle av seken og dans spillenaken" - Betydninga av kjønn i tradisjonsmusiken. Musikk og Tradisjon nr. 31-2017.

Joikeforbudet i Kautokeino. Davvi girji 2016. Ei bok som tar for seg hele historia om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble innført i 1953 og varte til ca 1997.

Trolldomsransakingene i Sverige. En kamp for krone og katedral. Ottar 2012 (5)

Joiker med ett motiv – en etnosentrisk misforståelse? Svensk Tidskrift för Musikforskning, online 2012. 

Dømt til helvete og prisbelønt. Nils-Aslak Valkeapääs betydning for den moderne joiken. Musikk og tradisjon nr. 27, 2013 

Yoik – The Traditional Folk Music of the Sámi People. Sámi stories. Art and Indetity of an Artic People. Orkana Akademisk 2014

Daniel Hægstad. Slåtter og slåttetradisjon fra Lødingen. Novus forlag 2010. Ei bok med samtlige av Hægstad sine nedtegnelser av gamle slåtter og sanger, sammen med kommentarer og livshistoria hans. Melodieksempler er tilgjengelig på denne hjemmesida. Se nærmere omtale over.

Når kom reinlenderen til Bygde-Norge? – et innspill til avklaring belyst gjennom et lokalt slåttemateriale. Musikk og tradisjon nr. 24, 2010. En artikkel som går grundigere inn på alle reinlenderne i Daniel Hægstad-materialet for å prøve å tidfeste dem.

Brurmarsj fra Lødingen og andre godbiter. Ottar nr. 1, 2010.

Petter Dass og norske folkemelodier. Et gløtt inn i en rik tradisjon. Praktisk kirkelig årbok 2007.

Av det raudaste gull. Tradisjonsmusikk i nord. Orkana forlag 2005. Ei bok på fjorten kapitler som tar for seg ulike temaer fra norsk folkemusikktradisjon med et nordlig perspektiv. Rikt illustrert. Melodieksemplene er tilgjengelig på denne hjemmesida. Se nærmere omtale over.

Kem e du? – Om joik som identitetsmarkering. I ”Folkmusik och etnicitet”. Folk och musikk 2004-05. Finlands svenska folkmusikinstitut. Vasa 2005.  En artikkel som tar for seg ulike sider ved joiken som identitetsskaper og identitetsmarkør.

"Om kjæresten min vil jeg joike" Undersøkelser over en utdødd sjøsamisk joiketradisjon.U Davvi Girji, 2004.  Dette er doktorgradsavhandlinga fra 2001 i forkortet, omarbeidet og forbedret utgave, skrevet for et bredere publikum. Stort engelsk Summary. Melodieksemplene er tilgjengelig på denne hjemmesida. Se nærmere omtale over.

Joik. Joiken – den samiske folkemusikken. EKKO I, Oslo 2003. En oversikt over joik skrevet for elever på musikklinjene ved videregående skoler. Dette er et kapittel i ei lærebok som brukes over hele landet.

Joik i Snefjord – tradisjon og fornorskning. i "Karlsøy og verden utenfor". Tromsø Museums Skrifter XXX, 2003. En kort artikkel som tar for seg hovedpunktene i boka ”Om kjæresten min vil jeg joike”.

Det "positive" Helgeland – om positiver og positivbygging i søndre Nordland. Ottar nr. 5, 2002. Nordland fylke synes å være helt særegent i nasjonal sammenheng når det gjelder omfanget av lokal positivbygging. Denne artikkelen viser for første gang litt av det omfanget dette fikk.

Tradisjonell samisk folkemusikk. ”Norges Musikkhistorie. Tiden før 1814”. Oslo 2001 Et generelt kapittel om joik som kan leses uten spesiell kunnskap om musikk(s.199-213)

Samisk musikkultur i endring. ”Norges Musikkhistorie. 1950-2000”. Oslo 2001 Et lite kapittel om utvikling av samisk musikk i etterkrigstida (s.237-240)

Old magic in Northern folksongs. Way North 1977, Tromsø Museum. Om trua på magiske krefter i sang, både i norsk og samisk tradisjon.

The Impact of Sami Tradition. Listen to Norway No 3-1997 Vol.5 Om hvordan norsk og skandinavisk musikk er blitt påvirka fra samisk tradisjon.

Samisk musikk. Fanitullen. Innføring i norsk og samisk folkemusikk, 1993. En oversiktsartikkel om samisk musikk. Deler av artikkelen er litt utdatert.

Samisk joik - viddas egen musikk? Ei betraktning over joikens forhold til naturen. Musikkfokus nr. 7, 1991. En kritisk betraktning av joikens forhold til naturen.

Om innsamling av nord-norsk tradisjonsmusikk. Stensil Tromsø Museum 1988. En praktisk veiledning i å drive innsamling av tradisjonsmusikk.

Andreas Lüderwaldt: Joiken aus Norwegen. En kritikk. Stensil Tromsø Museum 1986. En kritisk gjennomgang av teoriene hos Lüderwaldt om den musikalske konstruksjonen av joikemelodier.

Fra bygdemusikk til kalottspel. Den organiserte spellmannsvirksomheta i Målselv etter krigen. Ottar nr. 162, 1986. Tromsø Museum. Om utvikling av spellmannsstemnene i Målselv.

Sørgevisene – en lokal type skillingsviser. Ottar nr. 108-109, 1978.

Ola Graff (red)Joikens frie lyder. Rapport fra den første internasjonale forskningskongress om samisk joik. Tromsø Museum 1991. Foredragene holdt under konferansen i Tromsø. Foredrag av Erik Prost, Ante Mihkkal Gaup, Doris Stockman, Ilpo Saastamoinen, Ene Viidang, Ola Graff, Karl Olof Edström, Nina Lavonen, Harald Gaski, Halvdan Nedrejord, samt rektor Mjøs’ åpningstale.

Ola Graff & Harald Gaski: Joik har større kraft enn krutt. Nordnorsk Kulturhistorie II, 1994. Om den kulturelle betydninga av joik og hvilke krefter som ligger i joiken.

Ola Graff, Marit Hauan, Hilde J.Hansen:Ta vare på minnene! Handbok i minneinnsamling. Kommuneforlaget 1990. En hjelp til å drive innsamling av minnetradisjoner.

Arnt Bakke: Folkemusikken i Vefsn. Vefsn Bygdebok. Mosjøen 1973. Et kapittel i bygdeboka som omhandler både vokal og instrumental musikk i området.