småkylling det er snakk om. I begynnelsen av
juli er havørnungene bare en til to uker fra å
være flyvedyktige, og ikke langt fra å være like
store som sine fullvoksne artsfrender.
– Det er faktisk to unger her oppe! En hann
og en hunn, tror jeg.
Nede på bakken jubler Sletten. To unger
betyr at dette blir en god dag og vel verdt turen.
– De fem første reirene vi besøkte i år var
bomturer. To var tomme, i to andre fant vi for-
latte egg og i ett var eggene falt ut av reiret og
blitt knust. Gode eksempler på dårlige dager,
sier Sletten.
Et ørnepar holder sammen hele livet, og
har typisk bygd seg en rekke reir opp igjennom
årene som de kan velge mellom. Hvis et reir er
dekket av snø og is når de skal begynne å hekke i
april, slår de seg ned i et av de andre reirene som
kanskje ligger mer beskyttet til.
– Havørna kan bli opp i 30 år gammel, så
noen av reirene kan være skikkelig gamle. Jeg
er sikker på at dette reiret er eldgammelt, mener
Johnsen.
Jakten på miljøgifter
Vi befinner oss på Sør-Senja i vakker og
trolsk kystfuruskog. Ørnene har valgt et idyllisk
sted blant forvridde furutrær og lyng, og med en
spektakulær utsikt over fjordlandskapet. Dette
er det attende reiret duoen har besøkt i løpet
av en hektisk sommersesong i forbindelse med
forskningsprosjektet RAPTOR 2015. Prosjektet
er et forsøk på å kartlegge innvirkningen av mil-
jøgifter på rovfugler, blant annet i forbindelse
med reproduksjon. Dermed er det nødvendig
med fjær og blodprøver fra den oppvoksende
generasjon havørner.
Da prosjektet startet opp i 2008 ble det tatt
prøver fra flere arter rovfugler. Men etter hvert
bestemte man seg for å konsentrere seg om
havørna, siden det er en art som er relativt enkel
å ha med å gjøre.
– Au! De er hissige her oppe, utbryter John-
sen ved redekanten. Han er i ferd med å legge en
av ungene ned i en romslig sekk som skal heises
ned fra treet, og får smertelig erfare at selv om
vingene ikke er fullt utviklet enda, så funker
nebb og klør ganske greit allerede.
Vel nede på bakken blir ungene veid og for-
skerne måler nebbet, føtter, halefjær og vinge-
spenn. Hensikten er å innsamle materiale som
kan brukes til å følge utvikling og variasjon,
samt å kjønnsbestemme ungene. Havørnhun-
ner kan bli opp til 15 prosent større enn han-
nene, og veie opp til 25 prosent mer. Det er som
oftest også mødrene som lager mest leven når
Sletten og Johnsen kommer på besøk.
– Havørner er ganske dedikerte foreldre. De
legger eggene sine allerede i april, i flate reir i
tretopper, i skrenter eller bergvegger. I over 40
37
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Havørnforeldrene har valgt en reirplass
med godt overblikk, i områdets høyeste
furu. Her er den første ørneungen
allerede hentet ned, mens Johnsen er
på vei opp i treet etter den andre.
38
