En eller annen plass, akkurat nå, dreper Medea
sine barn. Ødipus dreper sin far og ekter sin
mor. Elektra hjelper sin bror med å ta livet av
deres mor. Tragediene til Aiskylos, Sofokles og
Euripides lever i beste velgående på verdens
teaterscener, 2500 år etter at dramatikerne selv
døde.
– Dette er fortellingene som får oss til å føle:
«Gudskjelov for at vi er spart for denne ulyk-
ken!», sier Synnøve des Bouvrie.
Den snart 70 år gamle professoren i antik-
kens språk, kultur og litteratur er den eneste
av sitt slag ved UiT. Når Synnøve des Bouvrie
skal forske setter hun seg ned og leser. Mye. Og
på minst syv språk, inklusive gammelgresk og
latin. Hun leser om mennesker som har vært
døde i tusenvis av år, noen så mystiske at det er
usikkert om de eksisterte.
den tause hollenderen
I Nederland, der Synnøve des Bouvrie er født
og oppvokst, var gresk og latin obligatoriske fag
gjennom store deler av skolegangen. Men det
var ikke professor i klassiske språk hun ville bli.
Hun var drevet mot design og kunsthåndverk i
Sverige. Dessverre var dette i en tid da foreldre
tok slike beslutninger for unge kvinner som
ikke kunne bevege seg fritt.
– Jeg valgte kanskje ikke antikken. Antikken
valgte meg. Det var som et arrangert ekteskap,
som man oppdager at man selv ønsker.
Hun tok derfor universitetsutdannelse i
antikkens språk og kultur. Etter hvert giftet hun
seg med en mann som fikk jobb i Tromsø.
– Da jeg vokste opp i Nederland skulle ikke
jenter ha en profesjon. En jobb var for meg en
umoralsk tanke. Jeg trodde at jeg skulle bli hus-
mor på livstid.
Men så dukket det opp et universitet her
nord, og de trengte noen som kunne bygge opp
klassiske fag. Des Bouvrie ble overtalt til å søke.
– Stor var min forskrekkelse da jeg fikk job-
ben! Jeg måtte ommøblere mine holdninger.
Heldig var jeg som havnet på et institutt fullt av
sterke kvinner. Uten dem hadde jeg forblitt den
tause hollenderen. Til da hadde jeg blitt innpo-
det at kvinner var underbegavet og derfor skulle
tie. Men kvinnene på instituttet tvang meg til å
skrive artikler, delta på konferanser.
Dermed ble Synnøve des Bouvrie gjennom
en rekke tilfeldigheter kastet ut i en verden som
skulle utfordre henne gjennom store deler av
karrieren. Og en verden hun selv utfordrer.
konservativ svada
Antikken har vært bærebjelken forvestlige
universiteter helt siden deres opprinnelse. Aris-
toteles har gjennomgått de greske tragediene
allerede for 2300 år siden.
Er det noe nytt lys som kan kastes over
Medeas barnedrap?
Ja, mener des Bouvrie. Hun opplever at
mange tolker de greske tragediene særdeles
konservativt.
– Det har vært skrevet så mye svada som om
blant annet kvinneskikkelser i den greske trage-
dien. Menn som skrev om disse rabiate kvin-
nene, mente at deres karakteristikker skjulte en
generell sannhet om den kvinnelige personlig-
heten. Disse dikterne som levde for tusenvis av
år siden ble sannhetsvitner for tolkernes egne
syn. Jo lengre bak i tiden man forlegger noe,
desto sannere blir det, virket det som.
Synnøve des Bouvrie endte opp med å skrive
en bok om kvinner i gresk tragedie.
– Dette satte meg på sporet av hvor
ANTIKKEN
Hun trodde at hun skulle bli husmor
på livstid.
Hun trodde hun måtte tie i
forsamlinger.
Hun endte opp med å
utfordre etablerte sannheter.
Tekst: Maja Sojtarić
42
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
HVORFOR VALGTE DU
Synnøve des Bouvrie, professor i antikkens kultur
og litteratur ved UiT. Hennes forskning omhandler
blant annet gresk mytologi og religion, kjønn og
kultur i antikken, de olympiske leker og gresk
teater. I 2011-2012 fikk hun forskerstipend ved det
anerkjente Center for Hellenic Studies ved Harvard.
Foto: Torbein Kvil Gamst
