Det knaker faretruende i de tørre greinene idet
Trond Johnsen fra Norsk institutt for naturfors-
kning (NINA) klatrer opp i den seks meter høye
kystfurua. Masterstudent Silja Sletten fra Insti-
tutt for arktisk og marin biologi ved UiT sikrer
sin kollega så godt hun kan med tau og annet
klatreutstyr, men det ser allikevel risikabelt ut.
Det blir ikke bedre av at målet for klatreturen
er et svært ørnerede i toppen av treet, der en
irritert havørnunge titter ut over kanten. Over
oss sirkler bekymrede ørneforeldre som med
jevne mellomrom skriker ut advarsel til inn-
trengere.
– Vi har vært oppe i rimelig mange havørn-
reder de siste årene, men har aldri opplev at
ørneforeldrene har angrepet oss, beroliget
Johnsen på vår tur gjennom skogen for å finne
reiret.
– De har nok skjønt at mennesker kan være
farlige, og prioriterer å holde seg selv i live.
Men de nøler ikke med å gå til angrep på rev
for eksempel, om den skulle nærme seg ungene.
Gamle reir
Oppe i redet titter en unge ned på den frem-
mede mannen som nærmer seg. Til og med
nede fra bakken er det tydelig at det ikke er noe
Ikke alle er like villige til å delta i forskningsprosjekter.
Noen kjemper faktisk i mot med nebb og klør.
Tekst: Linn Sollied Madsen Foto: Ingun A. Mæhlum
Havørnungene er nesten fullt utvokst og ikke veldig forøyd med å bli målt og veid av forskerne. De største kan bli en meter lange, og ha et vingespenn på opp til 265
cm. Havørna er Nord-Europas største rovfugl.
36
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
FORSKING PÅGÅR
Forskere i
ørnens rede
