dager ligger de på eggene i snøstorm og striregn,
forteller Johnsen.
Havørna kan legge opp til tre egg avhengig
av hvor gode ressurser de har. Noen ganger kan
det gå opp til en uke mellom det første og det
siste egget, noe som kan resulterer i store stør-
relsesforskjeller mellom søsknene.
Sletten napper ut et par brystfjær fra hver
av ungene, og tar blodprøver fra ei blodåre i
vingen. Det er dette materialet som brukes for å
finne ut hvilke miljøgifter, og hvor mye ungene
har fått i seg hittil.
Ikke utpreget jeger
Det er andre året på rad Sletten er med som
assistent. Fjorårets prøver danner grunnlaget
for hennes egen mastergradsforskning. Der
skal hun se på sammenhengen mellom mengde
miljøgifter og tegn på stress, blant annet stress-
hormoner, i havørnindivider.
– Vi ser mye av de gamle miljøgiftene som
ikke brukes lengre, men som det fortsatt finnes
mye av ute i naturen, forteller Sletten.
– Vi finner gamle klassikere som DDT og
PCB, men også miljøgifter som fortsatt brukes i
dag, blant annet i noen flammehemmende stof-
fer, sier Johnsen.
Miljøgifter hoper seg opp i næringskjedene,
og det er ofte de som sitter på toppen som får
mest i seg. Havørna er en slik art, og den får i seg
miljøgiftene gjennommaten den spiser. En kikk
oppi reiret viser at disse ørneungene har en rela-
tivt variert diett. Johnsen plukker med seg rester
av flyndre, steinbit, hare og en mellomstor fugl.
– Havørna er, i motsetning til for eksempel
kongeørna, ikke en spesielt utpreget jeger. Den
spiser like gjerne åtsler. Om den får muligheten,
stjeler den gjerne byttet fra andre rovdyr, som
for eksempel oteren, sier Johnsen.
Selv om havørna altså ikke gjør spesielt
store innhogg i husdyrbestanden, ble den tid-
ligere sett på som et skadedyr og potensiell
konkurrent. Det foregikk en storstilt jakt på
disse fuglene og bestanden begynte å synke for
alvor allerede på slutten av 1800-tallet. Både
skytevåpen, reirplyndring og gift ble brukt,
og i Norge var det skuddpremie på havørn til
utpå 1960-tallet. Utover 1900-tallet gjorde også
det økende utslippet av miljøgifter et utslag på
bestanden, og det så svært mørkt ut for vår stør-
ste rovfugl.
Naturvernssuksess
I 1968 ble havørna totalfredet. Siden
havørna ikke får så mange unger hvert år, så
man liten effekt av fredningen de første årene,
men etter hvert har bestanden fått en skikke-
lig oppsving. Havørna har nå gjenetablert seg
i områder der den før hadde blitt fullstendig
utryddet, og ble tatt bort fra den norske rødlista
over truede dyrearter i 2007. Man regner med at
den norske bestanden lå på 3600 par, noe som
utgjør over 50 prosent av den totale europeiske
bestanden Også i andre deler av Vest-Europa er
bestanden på vei opp, blant annet ved hjelp av
norske fugler som har blitt flyttet til for eksem-
pel Skottland.
Miljøgifter er uansett fortsatt en trussel for
havørna. Havørnungene som sitter irriterte på
38
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
FORSKING PÅGÅR
Havørna var nesten utryddet i Norge da den ble fredet i 1968. Siden den gang har bestanden økt kraftig og fredningen er en av Norges største naturvernssuksesser
gjennom tidene..
