Systematiske og strukturerte litteratursøk
Systematiske og strukturerte litteratursøk
Selv om det finnes uendelig mange forskjellige måter å finne faglitteratur på, er det fortsatt slik at strukturerte litteratursøk i bibliografiske databaser utgjør et helt sentralt metodeelement i de fleste litteraturgjennomganger.
På disse sidene vil du finne en kort, pragmatisk innføring som vil gjøre deg i stand til å gjennomføre gode, strukturerte søk i slike databaser. På denne hovedsiden beskriver vi kort en arbeidsmetode i 5 steg, som vil ta deg fra problemstilling til ferdig søk. Undervegs forklarer vi noen viktige begreper.
5-stegsmetoden for å utvikle et godt litteratursøk er i essens den samme, enten du skal gjøre en avgrenset litteraturstudie på bachelornivå eller en fullverdig, publiserbar systematisk litteraturgjennomgang. I spennet mellom de to varieres først og fremst problemstillingens bredde, antallet databaser man søker i og sensitiviteten i søkene man bygger.
5-stegsmetoden er også i en viss forstand en abstraksjon, i det at stegene nok i praksis kan gå en del over i hverandre, og at man ofte må vende tilbake til et tidligere steg som en konsekvens av det man erfarer.
Nederst på siden vil du finne en samling med nivåtilpassede eksempler som viser hvordan 5-stegsprosessen anvendes.
5-stegsmetode
Her finner du den generelle beskrivelsen av 5-stegsmetoden for å bygge gode litteratursøk i referansedatabaser. Det kan være lurt å veksle litt mellom den generelle beskrivelsen av 5-stegsmetoden på denne siden og de nivåtilpassede eksemplene på flisene under. Den generelle beskrivelsen kan bli vel generell og abstrakt, og vil være lettere å forstå når man skjeler til et konkret eksempel. Eksemplene gir alle detaljer om hvordan ting ser ut og gjøres, men bygger også på forklaringen av 5-stegsmetoden på denne siden.
I den typen bibliografiske databaser vi jobber mest med i grundige søk til litteraturgjennomganger nytter det ikke å søke på lange fraser i naturlig språk som intuitivt beskriver det vi er ute etter. For å bygge gode, strukturerte databasesøk må vi først identifisere de tematiske hovedelementene i den problemstillingen vi skal finne litteratur til.
Et strukturert databasesøk består av søkestikkord organisert i grupper eller “bokser”, hvor hver boks svarer til et tematisk hovedelement eller søkbart begrep. Innen hver boks kombinerer vi synonyme eller nesten synonyme søkestikkord med den boolske operatoren OR, mens gruppene eller boksene til slutt kombineres med hverandre med operatoren AND. I det abstrakte blir dette seende ut slik:
Et enkelt eksempel til illustrasjon: Vi tenker oss at vi er ute etter forskningslitteratur om tiltak eller støtteordninger for begavede barn med lærevansker. I denne problemstillingen er det en rekke ord som bærer mening, men ikke alle er like hensiktsmessige å forsøke å bygge et litteratursøk rundt. De som danner det beste utgangspunktet er begrepene ‘begavethet’ og ‘lærevansker’. De blir hovedelementene våre. Illustrert i vår boks-struktur kan det bli omtrent sånn:
Ikke bry deg om detaljene i søkestikkordene. De blir forklart senere og demonstrert i eksemplene. Det er strukturen vi her skal legge merke til, og kanskje særlig strukturens enkelhet.
Det er veldig viktig å ta dette første steget på alvor. Det er en vanlig tabbe å rote seg bort i alt for komplekse og ustabile strukturer når man begynner arbeide med et litteratursøk.
Kanskje har du hørt om PICO eller andre sånne problemformuleringsrammeverk. De kan i noen tilfeller være nyttige hjelpemidler for å identifisere de tematiske hovedelementene i problemstillingen vår. Vår erfaring er imidlertid at de ofte gjør mer skade enn gagn, nettopp fordi de lurer oss til å starte med en altfor kompleks struktur.
Når vi har identifisert de tematiske hovedelementene i problemstillingen vår, må vi så finne søkestikkord som passer til hvert av dem. Det er et utall forskjellige måter å finne fram til søkestikkord på. Her skal vi beskrive en håndfull som vi mener er spesielt nyttige.
Men før vi går videre må vi vite at det finnes to ulike typer søkestikkord: kontrollerte søkestikkord og "frie" tekststikkord. Se forklaringen vår om kontrollerte og "frie" søkestikkord.
Et generelt råd før vi går inn på de enkelte metodene: Ta gode notater i løpet av denne prosessen! Det er liten vits i å finne fram til gode søkestikkord hvis du ikke samler og systematiserer dem. Det kan også være lurt å holde et øye med hvor ofte et gitt stikkord dukker opp i den litteraturen du anser som mest relevant. En god måte å holde oversikt på er å tegne deg en boks for hvert av hovedelementene du identifiserte i Steg 1, og så fortløpende skrive inn stikkordene du finner. Bruk gjerne denne malen.
Den første og mest opplagte metoden for å finne søkestikkord er å bruke ditt eget og andre kloke folks hoder. Hva tror vi selv er ordene som brukes i litteraturen for hovedelementene våre? Denne metoden fungerer bedre jo mer kunnskap de aktuelle hodene har om det aktuelle temaet.
Den andre metoden går ut på å bruke databasens inngang til det kontrollerte søkevokabularet. I referansedatabaser med kontrollert søkevokabular ("subject headings", tesaurus, synonymordbok) finnes alltid en funksjon for å søke opp stikkord fra det kontrollerte vokabularet. Den forsøker å "mappe" stikkordene du skriver inn til stikkord fra det kontrollerte vokabularet. Forslagene som kommer treffer noen ganger bra og noen ganger mindre bra. Når du har fått et forslag kan du klikke på det og klikke litt rundt i vokabularet for å se på overordnede, underordnede og relaterte stikkord, lese definisjoner og lignende. Dette bør du investere litt tid i, sånn at du kan ta gode beslutninger om hvilke kontrollerte søkestikkord du skal bruke.
Databasens grensesnitt for det kontrollerte søkevokabularet kan også gi oss mulighet til å finne brukbare søkestikkord som ikke er en del av det kontrollerte vokabularet som sådant, altså frie tekstord. Når vi har funnet et kontrollert søkestikkord vi vil undersøke og klikker oss inn på det, får vi gjerne en forklaring på hvordan det stikkordet brukes til å indeksere artiklene i databasen. Her står det noen ganger en definisjon, og ganske ofte også en liste med synonymer. Vi finner dem gjerne under overskriften "entry terms" eller "used for". De kan være kjekke å notere seg, for så senere bruke som frie søketekstord når vi skal bygge søket vårt.
En tredje viktig metode er å ta utgangspunkt i relevante artikler vi har fra før eller som vi har funnet i intuitive frasesøk i mer intuitive søkeverktøy. Akademiske søkemotorer som Google Scholar, discovery-verktøy som Oria, Basic search i Ovid-databasene (Ovid Medline, Ovid Embase og Ovid PsycINFO), og en del andre verktøy (f.eks. Keenious) kan på litt ulike måter ta lengre fraser og mer naturlig språk som innputt, og på det grunnlaget finne fram til de aller mest relevante artiklene for oss.
Når vi så først har en håndfull artikler vi vet treffer problemstillingen godt, kan vi bruke dem til å finne gode stikkord til mer omfattende stikkordsøk i referansedatabasene. Se etter ord i tittelen og se etter hvilke stikkord eller nøkkelord forfatterne eller forlaget har valgt for artikkelen. I tillegg kan du søke opp artiklene enkeltvis i en database, klikke deg inn på den komplette databaseposten og notere deg hvilke kontrollerte søkestikkord artikkelen er indeksert med. Vi har laget en egen liten oppskrift for hvordan du kan finne søkestikkord fra artikler.
Alle disse metodene blir illustrert i eksemplene.
Først nå er vi klare til å bygge vårt første stikkordsøk i en ordentlig bibliografisk database. Først velger vi oss den databasen vi tror best dekker vår problemstilling. Med utgangspunkt i hovedelementene, som vi har ordnet og illustrert i boksstrukturen vår, velger vi oss den databasen vi tror best dekker vår problemstilling. Hvis du er usikker på hvilken det er, så ta kontakt med oss på biblioteket. Eksemplene nederst kan gi deg et inntrykk av hvilke databaser som er førstevalget for ulike temaer.
I et første forsøk på å bygge et godt søk er det viktigst å gå fram stegvis: Ett hovedelement fra problemstillingen av gangen, og ett søkestikkord av gangen. Referansedatabasene vi bruker til strukturerte søk har alle et grensesnitt som lar oss se alle våre tidligere søk i en gitt økt – en såkalt søkehistorikk. Når vi søker på ett stikkord av gangen kan vi se hvor mange treff hvert enkelt søkestikkord bidrar med, og vi kan så senere bruke søkehistorikken til å kombinere alle de ulike søkestikkordene med OR og AND, i henhold til den strukturen og de hovedelementene vi har kommet fram til.
Det er helt avgjørende å holde seg til denne stegvise måten å jobbe på. Det er en vanlig tabbe å forsøke å skrive inn hele søket med alle stikkordene i kombinasjon som én søkestreng. Gjør vi det, mister vi fort kontrollen, og det blir umulig for både oss selv og andre å gjøre en god vurdering av søkets kvalitet.
I alle eksemplene våre demonstrerer vi denne stegvise måten å jobbe på.
I et første forsøk på å bygge et søk er det mindre viktig at vi har med alle tenkelig relevante søkestikkord. Vi bruker først de mest opplagte fra Steg 2. Da kan vi få et inntrykk av hvor stor litteraturen er på området, og vi kan, både gjennom prosessen med å bygge det første søket og gjennom å kikke litt i trefflistene, få ideer til flere gode søkestikkord, sånn at vi kan bygge et enda bedre søk i neste omgang.
Vårt første forsøk på å bygge et godt strukturert stikkordsøk i en god referansedatabase vil nesten aldri bli helt optimalt. Å utvikle gode søk er en iterativ prosess. Det vi lærer av å jobbe fram og se resultatene av det første forsøket, vil gi oss et godt utgangspunkt for å forbedre søket.
Vurderingen av hvor vellykket vårt første forsøk er baserer vi først og fremst på hvor godt søket lykkes med å fange den relevante litteraturen. Det krever at vi skummer gjennom søkeresultatene for å danne oss et inntrykk. Når du gjør en slik vurdering må du være oppmerksom på at den opplevde relevansen av treffene er dårligere enn det du er vant til fra mer intuitive søkeverktøy som f.eks. Google Scholar, siden trefflistene typisk ikke er sortert på relevans.
I tillegg kan du sjekke om søket ditt har fanget de eksemplene på relevant litteratur du hadde fra før, eller som du har plukket ut fra frasesøk i de mer intuitive verktøyene.
Den vanligste forbedringen av et første forsøk er nok at vi må supplere med flere søkestikkord. Noen ganger finner vi også at visse stikkord vi tenkte var gode likevel ikke er det, og at de derfor skal fjernes. Ofte vil de nye stikkordene vi legger til være frie tekstord.
Siden frie tekstord ikke har en fast form, slik de kontrollerte stikkordene har, må vi være spesielt oppmerksomme på variasjoner i ordenes form og sammenstilling. Vi kan ta høyde for variasjoner ved hjelp av teknikker som trunkering, wildcards og nærhetsoperatorer. I tillegg må vi også vurdere hvilke metadatafelt vi vil matche søkestikkordene våre mot. Hvis vi matcher kun mot tittel og forfatternes egne nøkkelord, får vi et snevrere og mer fokusert søk enn om vi også matcher mot abstract.
Akkurat hvordan et søk forbedres vil variere veldig mye, så vi anbefaler at du kikker på noen av eksemplene, så du kan få et visst inntrykk av både hvordan det kan se ut i praksis, og hva variasjonene kan gå ut på. Vi gjør uansett oppmerksom på at forbedringene vi demonstrerer i eksemplene er noe forkortet, sammenlignet med mange typiske søkebyggingsprosesser, hvor man kanskje må gjøre forbedringer i både to og tre omganger.
Ingen referansedatabase inneholder absolutt alt. For å være sikre på at vi ikke går glipp av viktige relevante kilder, må vi som regel søke i flere databaser.
Antall databaser det bør søkes i vil avhenge av formålet med søket og studienivået ditt. For de fleste litteraturstudier på bachelornivå vil det ofte være nok å benytte én database. For en masteroppgave er det som regel nødvendig å søke i mer enn én database. Drøft gjerne behovet for å gjennomføre ditt litteratursøk i flere databaser med din veileder.
Hvis du velger å søke i mer enn én referansedatabase, trikset er å holde søket så likt som mulig mellom databaser. De «frie» tekstordene du søkte på i den første databasen kan som regel gjenbrukes når du søker i andre databaser. Imidlertid må noen aspekter ved det opprinnelige søket «oversettes» til den andre databasen. Ikke alle referansedatabaser bruker det samme kontrollerte vokabularet, så et viktig steg når vi «oversetter» en søkestrategi er å søke opp tilsvarende kontrollerte søkestikkord i det relevante kontrollerte vokabularet. Vi må også være forsiktig med spesialtegn og operatorer som wildcards. Disse kan variere fra database til database og må også «oversettes».
Eksempelsamling
Her finner du en samling med nivåtilpassede eksempler som viser hvordan 5-stegsmetoden anvendes. I eksemplene vises også selve den praktiske søkebyggingen i databasene. Eksemplene tar utgangspunkt i forskjellige problemstillinger fra forskjellige fag, og med ulikt ambisjonsnivå hva gjelder avgrensning og sensitivitet.
