Bachelor
Bachelor
Bacheloroppgaven består ofte av en avgrenset litteraturstudie, hentet fra litteratursøk i en (eller i noen tilfeller flere) database(r). Valg av database(r) avklares med veileder. Litteraturstudiet inneholder gjerne metodiske elementer hentet fra de store systematiske kunnskapsoppsummeringene, men er ikke like omfattende.
Eksempel fra PubMed
Vi tar utgangspunkt i følgende eksempel på et prosjekt:
Hva er førstevalg som smertestillende medikament ved nerverotaffeksjon grunnet prolaps i ryggen?
Steg 1: Fra problemstilling til søkbare begrep
En viktig metode å benytte seg av, før man skal finne de viktige søkestikkordene i eget prosjekt, er å spørre følgende spørsmål til seg selv: Hvilke hovedelementer fra eget prosjekt ønsker jeg å finne i relevante publikasjoner? Deretter må man oversette disse hovedelementene til engelsk. Samtlige relevante databaser for litteratursøk benytter engelsk som hovedspråk.
Hovedelementer i vårt eksempel er:
- Smertelindring
- Nerverotaffeksjon
- Prolaps
For å systematisere disse hovedelementene og gjøre klar for oversetting til engelsk, samt finne korrekte vitenskapelige begreper, anbefaler vi å sette hovedelementene som overskrifter på hver sin «boks». Dette gir deg god oversikt over de enkelte søkestikkord, og bidrar til at du kan gjennomføre søket på en systematisk og strukturert måte.
Steg 2: Finn søkestikkord for hvert av hovedelementene
Nå kan man starte arbeidet med å finne korrekte vitenskapelige søkestikkord på engelsk. Her finnes det mange ulike metoder å benytte. Man kan for eksempel spørre veileder, en studiekollega, slå opp i en norsk-engelsk medisinsk ordbok (ordnett.no). Man kan spørre veileder om å få relevante artikler, og slå disse opp i aktuell(e) database(r), hvor man enkelt kan finne hvilke kontrollerte søkestikkord disse er indeksert med.
I vårt eksempel benytter vi oss av en norsk-engelsk medisinsk ordbok. Her finner vi følgende engelske ord:
- Analgesics
- Radiculopathy
- Invertebral disc displacement (her er det viktig å benytte korrekt begrep, da det engelske ordet ‘prolapse’ ikke skal benyttes her. Man kan ha prolaps mange steder i kroppen mens vårt prosjekt kun er ute etter prolaps i ryggen!)
Vi fyller nå inn disse engelske ordene i våre «bokser», og får følgende oppsett for søket vårt:
Vi benytter PubMed som referansedatabase for dette søket.
Det første vi gjør i PubMed, er å søke opp samtlige tre oversatte hovedelementer, i PubMed sitt kontrollerte søkkevokabularet (MeSH – Medical Subject Headings – Medisinske søkestikkord/emneord). Dette er et svært viktig steg i prosessen, og bidrar til at vi finner de viktigste søkestikkordene for hovedelementene våre.
Her eksemplifisert med det første hovedelementet, Analgesics.
Deretter klikker man på hyperlinken til ‘Analgesics’, og blir da sendt videre til hovedsiden for det kontrollerte søkestikkordet man ønsker å benytte.
I dette skjermbildet er det flere elementer å være klar over. Det er viktig å lese forklaringen til det kontrollerte søkestikkordet, for å sjekke at det er sammenfallende med din egen forståelse av hva terminologien betyr. Deretter klikker du på knappen ‘Add to search builder’ for å legge det kontrollerte søkestikkordet over i PubMed search builder, og til slutt klikker du på knappen ‘Search PubMed’. Du blir da sendt til PubMed sitt søkevindu for referansesøk, som viser samtlige referanser som er lest og indeksert med MeSH-termen Analgesics.
Steg 3: Bygg det første søket
Nå har du funnet det kontrollerte søkestikkordet for den første «boksen» (Analgesics) og sendt dette fra MeSH-oppslagsverket og over til PubMed. Du har nå startet arbeidet med å bygge ditt første litteratursøk til dette prosjektet. For å gjennomføre dette litteratursøket, repeterer du denne prosessen for de to søkestikkordene du har igjen i de to neste «boksene», ‘radiculopathy’ og ‘invertebral disk displacement’. Du har nå hentet 3 kontrollerte søkestikkord (MeSH-termer) fra MeSH-databasen og over til PubMed. Du er nå klar til å kombinere disse søkestikkordene til ditt første søk for dette prosjektet.
Kombinering av søkestikkord anbefaler vi at du alltid gjør i Advanced (se nedenfor). I Advanced har du full oversikt over samtlige søkestikkord du har benyttet, og i tillegg ser du enkelt hvordan du kombinerer disse til et søk.
Når du nå klikker på ‘Advanced’, får du opp følgende skjermbilde:
Under ‘History and Search Details’ finner du hele søkehistorikken for dine kontrollerte søkestikkord, og du er nå klar til å bygge ditt første søk. Dette gjør du ved å klikke på de tre prikkene du finner under overskriften Actions i 'History and Search Details’ på ‘Advanced’-siden.
Du får nå opp tre valg: ‘Add query’ (lag et søk), ‘Delete’ og ‘Create alert’. Du skal nå velge ‘Add query’.
Du ser nå at ditt første kontrollerte søkestikkord ‘Analgesics’, legger seg automatisk i ‘Query box’.
Deretter klikker du på de tre prikkene under ‘Actions’, til venstre for ditt neste kontrollerte søkestikkord.
Her velger du den boolske operatoren AND, siden vi ønsker å finne litteratur som handler om samtlige søkestikkord i en og samme publikasjon. Dette repeterer du for det siste kontrollerte søkestikkordet, og du får nå følgende skjermbilde.
Ved å klikke på ‘Search’-knappen til høyre for dette skjermbilde kan du velge å søke direkte i PubMed, eller legge resultatet av ditt første søk direkte i ‘History and Search Details’ (i praksis skjer begge deler). Vi velger å klikke på 'Add to Search History'.
Linje #4 under ‘History and Search Details’ viser at vi har funnet 40 artikler i PubMed som alle er indeksert med samtlige av våre kontrollerte søkestikkord. Du har nå bygget og gjennomført ditt første litteratursøk.
Ved å klikke på tallet 40 (hyperlink) under ‘Results’ på linje #4, blir du sendt til PubMed sitt søkeresultatvindu, og du kan nå se samtlige referanser som er funnet i ditt første litteratursøk.
Steg 4: Forbedre søket
Søket vi nå har gjennomført er et søk hvor vi kun har benyttet kontrollerte søkestikkord for hvert hovedelement fra prosjekttittel. I den ideelle verden ville dette vært tilstrekkelig, men i den praktiske verden kan du forbedre søket ved også å benytte noen frie søkestikkord i det vi kaller tekstordsøk. Indeksering, eller «tagging», av artikler med kontrollerte søkestikkord, som MeSH-termer, tar tid. Det kan derfor være en forsinkelse i dette arbeidet på måneder, eller lengre. I tillegg kan de som indekserer gjøre små feil. Derfor er det alltid greit å bygge et litteratursøk som også har med ett eller flere frie søkestikkord, i tillegg til de kontrollerte søkestikkordene.
Vi tar utgangspunkt i vårt eksempel:
Hvor kan du finne frie søkestikkord til de tre hovedelementene?
Et av de viktigste hjelpemidlene du har er faktisk å starte arbeidet ved å sette deg inn i terminologien til det vitenskapsområdet du skal jobbe med. Dette gjør du best ved å starte arbeidet med å lese artikler, og notere ned terminologien forskerne benytter for å beskrive det du måtte være interessert i.
Et annet og svært nyttig hjelpemiddel er å slå opp det enkelte hovedelementet du har identifisert og oversatt til engelsk i det kontrollerte søkestikkordsoppslagsverket. I PubMed er dette MeSH-databasen, som vi tidligere har benyttet.
Slår vi opp ‘Analgesics’ i MeSH-databasen, finner vi noe som kalles ‘Entry Terms’:
Her finner du en rekke synonyme tekstord, som kan benyttes som frie søkestikkord. Tekstordsøk gjøres i utvalgte søkefelt. De to vanligste søkefeltene å søke i PubMed er: ‘Title’ eller ‘Title/Abstract’.
Fremgangsmåten tar utgangspunkt i det bokssystemet vi nå har introdusert. Her legger du inn de frie søkestikkordene (Entry terms) du ønsker å benytte, under hvert av de kontrollerte søkestikkordene.
For ‘Analgesics', velger vi å benytte ‘Analgesics’ som vi trunkerer ved hjelp av asteriskstjernen * og Anodyne* til vårt tekstordsøk. Vi baserer vårt valg av frie søkestikkord til vårt tekstordsøk, på terminologi som er benyttet i artikler vi til nå har lest, eller funnet ved hjelp av ‘Entry Terms’ fra MeSH-databasen og vi noterer dette i vårt boksoppsett for litteratursøket slik:
Her ser du starten på en figur, som når den er ferdigstilt, vil kunne publiseres i metodedelen på din bacheloroppgave som en visuell forklaring på hvordan du har bygget og gjennomført ditt litteratursøk.
Vi har nå funnet de frie søkestikkordene vi ønsker å benytte sammen med det kontrollerte søkestikkordet ‘Analgesics’ (MeSH-term), og repeterer prosedyren for det kontrollerte søkestikkordet ‘Radiculopathy’.
Fra ‘Entry terms' til ‘Radiculopathy’, velger vi ‘Radiculopath*’ og ‘Nerve Root Disorder*’. Vårt boksoppsett for litteratursøket ser nå slik ut:
Vi gjør det samme for vårt siste hovedelement, ‘Invertebral Disk Displacement’. Fra ‘Entry terms’ til ‘Invertebral Disk Displacement’ velger vi å benytte: ‘Disk Protrusion*’, ‘Disk Prolapse*’ og ‘Prolapsed Disc*’.
Vi har nå ferdigstilt vårt søkeoppsett for litteratursøket til vår bacheloroppgave. Denne figuren er en publiserbar oversikt over søkeoppsettet for litteratursøket til din bacheloroppgave:
Det som nå gjenstår er å gjennomføre dette søket i PubMed. Et klokt tips er å gjøre dette på en strukturert og oversiktlig måte. Det betyr at man starter med stikkordene i boksen til venstre, og søker opp hvert enkelt stikkord for seg selv. Vi begynner med å hente inn ‘Analgesics’ fra det kontrollerte søkevokabularet. Deretter legger vi inn de frie søkestikkordene vi har valgt fra ‘Entry terms’ til ‘Analgesics’. Dette gjør vi i vinduet ‘Add Terms To Query Box’. Nå kan vi velge hvilke(t) søkefelt vi ønsker å søke i, ved å klikke på rullegardinmenyen til venstre for søkestikkordet. For bacheloroppgaven din er det viktigere å få presise treff, enn å bygge et sensitivt søk. Vi anbefaler derfor at du benytter ‘Title’-feltet, til dette søket. Hvis du får få treff, bør du heller benytte ‘Title/Abstract’ feltet for ditt tekstordsøk. Vi velger ‘Title’-feltet som gir oss treff i samtlige referanser med ordet ‘Analgesic*’ i tittelen:
Deretter klikker vi på ‘ADD’, og legger dette søkestikkordet i ‘Query Box’. Deretter klikker vi på ‘Add to History’.
Vi ser nå at søket på Analgesic* i tittel-feltet har gitt oss 22 367 referanser med ordet Analgesic* i tittelen.
Vi repeterer dette for resterende frie søkestikkord i vår første boks, og får et resultat som ser slik ut:
Legg merke til at søkestikkordet Anodyne*, kun gir 44 referanser. Det forteller oss at dette er et synonym som svært sjeldent benyttes.
Vi kombinerer nå disse tre søkestikkordsøkene fra vår første boks, med den boolske operatoren OR, og finner at vi har økt antall referanser fra 223 256 til 229 197. Vi har altså funne en del flere relevante referanser enn vi gjorde ved å kun benytte det kontrollerte søkestikkordet ‘Analgesics’.
Denne prosessen repeterer vi for de gjenværende hovedelementene, hvor vi søker opp ett og ett søkestikkord fra hver boks, før vi kombinerer med OR. Vi får da et søkeoppsett som ser slik ut:
Vi kan nå gjøre vår endelige sammenstilling av dette søket, ved å klikke på de tre prikkene under ‘Actions’, og velge AND. Søket blir da: #4 AND #8 AND #13:
Vi ser at vi nå finner 44 referanser, altså 4 flere enn det vi fant ved kun å benytte de kontrollerte søkestikkordene. Dette kan du kanskje tenke var mye arbeide for lite nye referanser. Imidlertid vil antall referanser du finner med denne metodikken variere i stor grad, avhengig av ditt prosjekt! Denne metodikken gir deg et unikt og strukturert litteratursøk, og vil i de aller fleste tilfeller finne svært relevante referanser til bruk i din bacheloroppgave. I tillegg viser dette klart og tydelig at du har mestret metodikken som ligger til grunn for din litteraturstudie, og lar deg skinne som bachelorstudent når du formulerer metodedelen i din oppgave. Lykke til!
Steg 5: Tilpass til andre databaser
For de fleste litteraturstudier på bachelornivå vil det ofte være nok å benytte en database. Du kan eventuelt drøfte med din veileder, behovet for å gjennomføre ditt litteratursøk i flere databaser. PubMed, CINAHL og PsycINFO er aktuelle databaser å gjennomføre ditt litteratursøk i. Grensesnittet til disse databasene er ulikt, men selve søkemetodikken som forklart ovenfor vil kunne benyttes i nær sagt hvilken som helst referansedatabase.
