Skriv ut Lukk vindu


 

Akvamedisin - master

Fakta

Varighet:5 År
Studiepoeng:300
Gradsnavn:Master i akvamedisin
Opptakskrav:Generell studiekompetanse + REALFA
Søknadsfrist:20. april 2022.
Søknadskode:186 709

Beskrivelse av studiet

Profesjonsstudiet i akvamedisin kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som fiskehelsebiolog med en lovregulert reseptrett. Gjennom studiet får du forståelse for fiskens fysiologi, biologi, miljøkrav og atferd, og hvordan en kan overvåke miljøet og tilpasse teknologien for å oppnå god velferd og helse hos fisk i oppdrett. Studiet gir deg kunnskap og ferdigheter i hvordan fiskesykdommer forebygges, diagnostiseres og behandles.

For å gi fremtidige fiskehelsebiologer best mulig grunnlag til å kunne forebygge og behandle sykdommer hos fisk, gir studiet gode kunnskaper i kjemi, biokjemi, mikrobiologi, infeksjonssykdommer, immunologi, patologi, diagnostikk og farmakologi.

Integrert i studiet gis også kunnskap om epidemiologi, dyreetikk, dyrevelferd og veterinærmedisinske arbeidsprinsipper. Som student får du trening i bruk av tradisjonelle og moderne diagnostiske metoder (for eksempel basert på molekylærbiologiske prinsipper). I tillegg blir det gitt opplæring i hygieneprinsipper, produksjonsplanlegging, oppdrettsteknologi og miljøteknologi - alt relevant for norsk oppdrettsnæring, samt ulike forvaltningsprinsipper knyttet til norsk og internasjonal lovgivning innen fiskeri, havbruk, miljø, dyrevelferd og sykdom.

Progresjonskrav

For å kunne starte på 5. semester (3. år) må følgende emner være bestått:

Totalt må 170 studiepoeng (STP) være bestått før du starter på 4. året og arbeidet med selve masteroppgaven kan begynne. Det betyr at det kun er tillatt med ett emne (10 STP) som «hengefag» før oppstart av 7. semester (4. år).

Dersom du ikke oppfyller kravene til å kunne starte på 5. semester vil du få utvidet studieretten med maks ett år. Hvis ett eller flere av emnene KJE-1001, MAT-0001, MBI-1002, BIO-1601, BIO-2506 og MBI-2001 ikke er bestått før du starter på ditt 5. semester vil du miste studieretten. Det betyr at du kun kan ha ett «hengefag» før du begynner på masteroppgaven, men at ingen av de nevnte emnene kan utgjøre dette «hengefaget».


Oppbygging av studiet

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (høst)
2. sem (vår)
(15 STP)
(5 STP)
3. sem (høst)
4. sem (vår)
5. sem (høst)
6. sem (vår)
7. sem (høst)
7. sem (høst)
Obligatorisk sikkerhetskurs for labarbeid må tas av alle som skal jobbe på lab. Kurset er delt i flere moduler, der de obligatoriske delene tas på nett (HMS-0501, HMS-0502, HMS-0503 og HMS-0504. Andre deler tas hvis nødvendig i forhold til masteroppgaven, i samråd med veileder. Førstehjelpsdelen (HMS-0502) krever oppmøte. Ta kurset så fort som mulig. Når alle obligatoriske deler av kurset er tatt gir det deg tilganger til labfløyene. Gir ikke STP. Påmelding som for vanlige emner i StudentWeb.
8. sem (vår)
9. sem (høst)
10. sem (vår)

Hva lærer du?

Etter fullført utdannelse forventes det at kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Ferdigheter:

Generell kompetanse:


Undervisning og eksamen

De ulike emnene som inngår i studieprogrammet har forskjellige undervisningsformer. Blant annet forelesninger, seminarer og obligatoriske laboratoriekurs, tokt og feltkurs. Foruten den organiserte undervisningen er det svært viktig at du gjennom egeninnsats leser og diskuterer pensumlitteratur, løser øvingsoppgaver, diskuterer problemstillinger og oppsøker databaser/bibliotek for å innhente empirisk kunnskap. Vi oppfordrer til bruk av studentdrevne kollokviegrupper der studentene tar initiativ selv og jobber sammen i grupper. Studiet avsluttes med at du gjør et selvstendig forskningsarbeid som skrives til en mastergradsoppgave i samarbeid med en veileder.

I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Hvilket karaktersystem som benyttes kommer frem av hver enkelt emnebeskrivelse. Noen av emnene har arbeidskrav som må gjennomføres før man kan framstille seg til eksamen. Se emnebeskrivelsene for mer info.

Praksis

For at du som student skal kunne oppnå det foreskrevne læringsutbyttet vil studentene, i sluttfasen av studiet, gjennomgå en intensiv praksisperiode i oppdrettsnæringen. Dette er et feltkurs som avspeiler arbeidssituasjonen fiskehelsebiologer vil møte som feltarbeidere i norsk havbruksnæring. Det gir studentene en innføring i utøvelse av praktisk fiskehelse ute på oppdrettsanlegg og i førstelinje fiskehelsetjeneste. Studentene oppfordres til å søke sommerjobb eller annen tilknytting til havbruksnæringen som gir relevant praksis for senere yrkesutøvelse som fiskehelsebiolog.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket for emnene som inngår i programmet er i hovedsak norsk, noe undervisning vil bli gitt på engelsk. Faglitteratur som benyttes vil være på norsk og/eller engelsk.

Utveksling

For studentene på programmet vil det være muligheter for utenlandsopphold i fjerde semester. Studenter som skal på utenlandsopphold må ha gjennomført og bestått eksamener i emner tilsvarende minimum 60 studiepoeng. Et utenlandsopphold kan gi deg faglige, språklige og kulturelle opplevelser som gir deg verdifull tilleggskompetanse - og minner for livet! De siste årene har akvamedisinstudenter vært på utveksling til Aberdeen (Skottland), København (Danmark) og på Hawaii (USA). Det finnes mange typer utvekslingsavtaler ved UiT, noen gjelder spesifikke program, mens andre er generelle avtaler som gjelder for hele UiT. Ta kontakt med studieveileder på programmet før du søker om utveksling. De fleste avtalene vil kreve noe egeninnsats fra studenten før alt er på plass.

Jobbmuligheter

Studiet kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som Fiskehelsebiolog med en lovregulert reseptrett. Det er Mattilsynet som tildeler autorisasjon etter søknad fra den uteksaminerte kandidaten. Kandidaten er da kvalifisert til å arbeide som dyrehelsepersonell i tilknytning til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr, på linje med veterinærer. Dyrehelsepersonells plikter er blant annet å arbeide for velferd og sunnhet hos dyr, herunder viltlevende dyrebestander samt å medvirke til etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold. Fiskehelsebiologer kan rekvirere reseptpliktige legemidler til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.

Fiskehelsebiologer er etterspurt til ulike jobber i fiskehelsetjenester og i Mattilsynet. Videre jobber fiskehelsebiologer som forskere, fagpersoner eller ledere i akvakulturbedrifter, vaksineselskaper, firmaer som tilbyr diagnostikk av fiskesykdommer, fôrfirmaer, konsulentfirma og offentlige virksomheter.

Som fiskehelsebiolog har man dessuten en god faglig plattform til å starte egen virksomhet innen akvamedisin og fiskehelse. En mastergrad i akvamedisin gir grunnlag for å søke opptak til doktorgradsstudium ved norske universitet og høgskoler.

Videre studier

En mastergrad i akvamedisin gir grunnlag for å søke opptak til doktorgradsstudium ved norske universitet og høgskoler.