Akvamedisin - master

Profesjonsstudiet i akvamedisin kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som fiskehelsebiolog med en lovregulert reseptrett. Gjennom studiet får du forståelse for fiskens fysiologi, biologi, miljøkrav og atferd, og hvordan en kan overvåke miljøet og tilpasse teknologien for å oppnå god velferd og helse hos fisk i oppdrett. Studiet gir deg kunnskap og ferdigheter i hvordan fiskesykdommer forebygges, diagnostiseres og behandles.

For å gi fremtidige fiskehelsebiologer best mulig grunnlag til å kunne forebygge og behandle sykdommer hos fisk, gir studiet gode kunnskaper i kjemi, biokjemi, mikrobiologi, infeksjonssykdommer, immunologi, patologi, diagnostikk og farmakologi.

Integrert i studiet gis også kunnskap om epidemiologi, dyreetikk, dyrevelferd og veterinærmedisinske arbeidsprinsipper. Som student får du trening i bruk av tradisjonelle og moderne diagnostiske metoder (for eksempel basert på molekylærbiologiske prinsipper). I tillegg blir det gitt opplæring i hygieneprinsipper, produksjonsplanlegging, oppdrettsteknologi og miljøteknologi - alt relevant for norsk oppdrettsnæring, samt ulike forvaltningsprinsipper knyttet til norsk og internasjonal lovgivning innen fiskeri, havbruk, miljø, dyrevelferd og sykdom.

Progresjonskrav

For å kunne starte på 5. semester (3. år) må følgende emner være bestått:

• KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi (10 STP)
• MAT-0001 Brukerkurs i matematikk (10 STP)
• MBI-1002 Celle- og molekylærbiologi (15 STP)
• BIO-1601 Innføring i mikrobiologi (5 STP)
• BIO-2506 Introduction to Fish Biology (10 STP)
• MBI-2001 Biokjemi (10 STP)

Totalt må 170 studiepoeng (STP) være bestått før du starter på 4. året og arbeidet med selve masteroppgaven kan begynne. Det betyr at det kun er tillatt med ett emne (10 STP) som «hengefag» før oppstart av 7. semester (4. år).

Dersom du ikke oppfyller kravene til å kunne starte på 5. semester vil du få utvidet studieretten med maks ett år. Hvis ett eller flere av emnene KJE-1001, MAT-0001, MBI-1002, BIO-1601, BIO-2506 og MBI-2001 ikke er bestått før du starter på ditt 5. semester vil du miste studieretten. Det betyr at du kun kan ha ett «hengefag» før du begynner på masteroppgaven, men at ingen av de nevnte emnene kan utgjøre dette «hengefaget».

Etter fullført utdannelse forventes det at kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

• Inngående kunnskap om fiskesykdommer og sykdomsframkallende bakterier, virus, sopp og parasitter, herunder patologi, diagnostikk, virulensmekanismer, spredning, forebygging, behandling og vaksinasjon.
• Solid kunnskap om akvakultur og om fiskens biologi, fysiologi, immunsystem og ernæring.
• Kunnskap om lover og forskrifter relatert til akvakultur og sykdommer hos fisk.
• Kunnskap om virkeprinsipper for medikamenter og forståelse for resistensmekanismer hos bakterier og lakselus
• Kunnskap om dyrevelferd og hvordan dyrevelferden skal opprettholdes i akvakultur.
• Kunnskap om viktige sider ved sjømat i et matvaretrygghetsperspektiv, inkludert risikovurderinger knyttet til fremmedstoffer og matvarebåren sykdom
• Kjenner til det marine økosystem og økologiske effekter av akvakultur
• Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet akvamedisin

Ferdigheter:

• Kan stille diagnoser hos syk fisk i samråd med veterinærmedisinske diagnosetjenester.
• Kan foreslå og iverksette sykdomsforebyggende tiltak og tiltak ved utbrudd av sykdom (profylakse og behandling).
• Kan gi råd om god dyrevelferd basert på gjeldende lover og etiske retningslinjer.
• Kan gi råd om vaksinering og lusebehandling.
• Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning knyttet til bruk av legemidler i akvakultur.
• Kan forstå vitenskapelige artikler og rapporter relatert til fiskeernæring, fiskehelse og sykdomsbekjempelse
• Kan arbeide innenfor profesjonens etiske rammer
• Kan formulere en problemstilling, deretter gjennomføre et forskningsoppsett, analysere materialet og rapportere undersøkelsen

Generell kompetanse:

• Har bred forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger og er i stand til å identifisere, formulere og løse komplekse problemstillinger innenfor akvamedisinske arbeidsfelt og forskning.
• Kan ta del i samfunnsdebatten om temaer knyttet til havbruk og fiskesykdommer.

Studiet kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som Fiskehelsebiolog med en lovregulert reseptrett. Det er Mattilsynet som tildeler autorisasjon etter søknad fra den uteksaminerte kandidaten. Kandidaten er da kvalifisert til å arbeide som dyrehelsepersonell i tilknytning til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr, på linje med veterinærer. Dyrehelsepersonells plikter er blant annet å arbeide for velferd og sunnhet hos dyr, herunder viltlevende dyrebestander samt å medvirke til etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold. Fiskehelsebiologer kan rekvirere reseptpliktige legemidler til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.

Fiskehelsebiologer er etterspurt til ulike jobber i fiskehelsetjenester og i Mattilsynet. Videre jobber fiskehelsebiologer som forskere, fagpersoner eller ledere i akvakulturbedrifter, vaksineselskaper, firmaer som tilbyr diagnostikk av fiskesykdommer, fôrfirmaer, konsulentfirma og offentlige virksomheter.

Som fiskehelsebiolog har man dessuten en god faglig plattform til å starte egen virksomhet innen akvamedisin og fiskehelse. En mastergrad i akvamedisin gir grunnlag for å søke opptak til doktorgradsstudium ved norske universitet og høgskoler.