Alltid en fremmed
VandreutstillingI denne utstillinga møter vi barna som flyttet hjemmefra for å gå på skole. Gjennom sitater, bilder og videointervju vises internatbarnas erfaringer, lengsler og skjebner gjennom det 20. århundres Nord-Norge.
Erfaringene tidligere internatbarn har er mange og ulike. Likevel går noe igjen: beskrivelsen av å føle seg fremmed, av å ikke helt passe inn, verken hjemme eller på skolen.
Internatskolene var også det sterkeste verktøyet for en politikk som skulle gjøre samiske og kvenske barn norske. Barna flytta ikke bare fra mor og far, men også fra språk, kultur og tradisjoner.
I nesten hundre år var skoleinternatene ei løsning for å gi skolegang til alle. Her i Nord-Norge bodde folk spredt og avstandene var store, og mange elever måtte bo på internat. Hvordan påvirket det barna? Og preger det samfunnet vårt i dag at så mange vokste opp på institusjon?
«Alltid en fremmed» er ei lita utstilling om et stort tema. Vi løfter fram internatbarnas egne stemmer, og lar dem bli et anslag for disse spørsmålene som ennå gjenstår å bli besvart.
Utstillingas emner og deler:
1. Alltid en fremmed: introduksjon og bakgrunn. Videointervju med Inger Eline Eriksen Fjellgren, en av de siste internatelevene i Finnmark.
2. En nasjon – ett folk - ett språk: Om nasjonsbygging, sikkerhetspolitikk og overordna fornorskningstenking.
3. Fornorskning i skolen: Om samiske og kvenske elevers skolekår i fornorskningstida. Utstilt en skolepult.
4. Å bo på internat: Internat-hverdagen, rutiner, omsorgsmangel og hjemlengsel. Utstilt ei seng og en emaljert balje.
5. Sannhet og forsoning: Om Stortingets kommisjon og deres vurdering av skolens rolle i fornorskninga. Videointervju med kommisjonsmedlem Ketil Zachariassen.
6. Fornorskning og helse: Om SAMINOR sin store helseundersøkelse i 2023.
Videointervjuene i utstillinga er teksta på alle fire språkene,
som enkelt kan veksles mellom ved å trykke på knappene.
Fakta om utstillinga
Areal
Utstillinga krever et golvareal på minst 30m2. Vi anbefaler at man gjerne har enda litt mer slik at det blir god plass til publikum.
Element og mål
Utstillinga har følgende element:
- 16 rammestativ, laga av metall og lakkert i rosa, rødt eller grått.
- Plansjer til å henge i rammene
- 2 videoskjermer i hver sin boks, som også henges i stativ
- Hodetelefoner til hver videoskjerm
- En seng med sengetøy og hodetelefon (lydinstallasjon)
- En emaljert balje
- En skolepult
· Alle rammestativene er 181,5cm høye, 80cm breie og 40cm dype
(42cm inkludert justerbare plastlabber).
· Senga måler 187 x 82 x 84cm (lengde x bredde x høyde).
· Skolepulten måler 84 x 60 x 76cm.
· Baljen måler 44cm i diameter (inkludert hanker) og er 13cm høy.
Rammestativene er solide, men relativt lette. De kan flyttes og bæres av én person.
Alle rammestativene er utstyrt med ferdig monterte kroker. Utstillinga monteres ganske enkelt ved å plassere stativene der man vil ha dem, og så henge de riktige plansjene på krokene.
Rekkefølge
De 16 rammestativene er gruppert i fire «vegger» med fire stativ i hver. Vi kaller dem vegg A, B, C og D.
Tema 1 og 3 er presentert på hver sin side av vegg A, som derfor må stå fritt i rommet. De øvrige tema har ensidige plansjer. Tema 5 og 6 er samla på vegg D.
Vi anbefaler at publikum først møter vegg A når de kommer inn i rommet. De øvrige veggene kan plasseres slik det høver i lokalet, men de fire rammene i hver vegg må holdes samla.
Vegg A (tosidig):
Framsida/første sida av vegg A har utstillingas introduksjonsplansje. Endeveggen til høyre er snudd 90 grader i forhold til de øvrige, slik at det dannes et hjørne. Andre sida av vegg A viser tema 3, om fornorskning i skolen.
En gammeldags, grønn skolepult hører med, plassert i hjørnet som to av rammestativene danner.
På vegg B ser vi tema 2, om fornorskningspolitikken.
Vegg C domineres av ei seng, som også har en lytte-opplevelse med seg.
På vegg D finner vi stoff om konsekvensene av skoleinternatene og fornorskinga, slik de bl.a. viser seg i helsetilstanden hos den samiske befolkninga.
Produksjon
Utstillinga er laga av Norges arktiske universitetsmuseum i 2023. Prosjektleder
er Cathrine Paus, produsenter er Christel Slettli Hansen og Inger Kaisa Bækø. Faglig ansvarlig er historiker Ketil Zachariassen ved UiT Norges arktiske universitet. Utstillinga er designa av Mari Lotherington, og det grafiske designet er ved Bjørn Hatteng. En fullstendig kolofon følger med i utstillinga.
Emballasje og transport
I skrivende stund er det ikke avgjort hvordan utstillinga skal pakkes, men det vil bli en hensiktsmessig emballasje som gjør det lett å frakte stativer og de andre delene.
Markedsføring
Til utstillinga er det laga en plakat. Trykkefil til denne plakaten stilles til disposisjon for leietakere. Vi leverer også et sett fotografier til markedsføring.
Språk
Utstillinga har fullstendige tekster på norsk, nord-samisk, kvensk og engelsk.
Undervisning
Vi utvikler et undervisningsopplegg som vil følge med utstillinga.
Salgsvarer
Det er ikke laga egne salgsvarer til denne utstillinga. Til museumsbutikk og bakgrunnslesing kan vi likevel anbefale Ingjerd Tjelles bok «Internatliv».
Økonomi
Utstillinga koster kr. 10 000 per måned (eks. mva.) å leie. Leietaker må også dekke kostnaden til transport, i det minste videre til neste visningssted.
Forsikring
Utstillinga må være forsikra under transport, og leietaker er ansvarlig for eventuelle skader eller tap. Forsikringsverdien av utstillinga er 240 000 kroner (to hundre og førti tusen kroner).
Bestilling
Ønsker du å leie utstillinga eller har spørsmål om den, ta da kontakt med oss på denne adressen:
Per Helge Nylund
Norges arktiske universitetsmuseum
Postboks 6050 Stakkevollan
9037 Tromsø
Telefon: 77 64 51 02
E-post: per.h.nylund@uit.no
Sist endret: 25.08.2023 17.11