Erfaringene tidligere internatbarn har er mange og ulike. Likevel går noe igjen: beskrivelsen av å føle seg fremmed, av å ikke helt passe inn, verken hjemme eller på skolen.  

Internatskolene var også det sterkeste verktøyet for en politikk som skulle gjøre samiske og kvenske barn norske. Barna flyttet ikke bare fra mor og far, men også fra språk, kultur og tradisjoner. 

I nesten hundre år var skoleinternatene ei løsning for å gi skolegang til alle. I Nord-Norge bodde folk spredt og avstandene var store, og mange måtte bo på internat. Hvordan påvirket det barna? Og preger det samfunnet vårt at så mange vokste opp på institusjon?  

«Alltid en fremmed» er ei lita utstilling om et stort tema. Vi løfter fram internatbarnas egne stemmer, og lar dem bli et anslag for disse spørsmålene som ennå gjenstår å bli besvart.

 

Sist endret: 25.08.2023 11.09