Fra slutten av 1800-tallet bega medisinere, psykologer og lovgivere seg djervt ut i ukjent terreng. Her målte de hormoner, beskrev kjønnsvariasjoner, utformet lovparagrafer, og kartla for første gang den homoseksuelle som egen mennesketype eller legning. 

Mer kjent er imidlertid kartleggingen av polarområdene som foregikk i samme periode. 

Museumssamlinger er kilder til historie. Ski, kompass og loggbøker forteller om hvordan Nansen og Amundsens ekspedisjoner erobret nytt land mens djerve fangstmenn høstet av høypolar natur. 

Kan en pelsanorakk også fortelle om levd homoliv i ishavsbyen Tromsø på 1940-tallet? Kan ei hvalrosstann belyse kjønnsoverskridelser observert på felt i Sibir? 

Polarhistorie på skeiva utforsker en polar museumssamlings skeive sider. I lys av nytt kildemateriale – fagbøker, intervjuer, avisartikler, arkivbilder, skjønnlitteratur og vandrehistorier – vendes vante historieperspektiver. Skeiv polarhistorie er verken rettvinklet eller komplett, men omfatter forestillinger om og personer som brøt med normer for kjønn og seksualitet i polare strøk i perioden 1890–1970.

 --

Utstillingen er Norges arktiske universitetsmuseum/Polarmuseets bidrag til Skeivt kulturår 2022, som markerer at det er 50 år siden avkriminaliseringen av homoseksuelle i Norge. Den er finansiert av UiT og Fritt Ord.

Bak utstillingsprosjektet står de polare kulturvitenskapelige forskerne Silje Gaupseth og Marit Anne Hauan, begge ved UiT Norges arktiske universitetsmuseum.

Bilde: Mari Karlstad, UiT Norges arktiske universitetsmuseum.

Sist endret: 19.01.2023 10.35