Wanny og Henry: Fangstliv i Arktis
Fast utstillingOpphevet fangstlivet tradisjonelle kjønnsrollemønstre på 1930-tallet?
Hovedperioden for norsk overvintringsfangst på Svalbard og Grønland var årene 1890–1941. Tallmessig dominerte fangstmennene aktiviteten. De dominerte også fortellingene om fangstlivet. Likevel var det slik at både menn og kvinner deltok på fangst.
Wanny og Henry: Fangstliv i Arktis tar utgangspunkt i fortellingene til Wanny Woldstad og Henry Rudi, begge arktiske overvintrere. Wanny tilbrakte fem vintre på Svalbard. Her bakte hun brød, felte isbjørn og levde en ønsketilværelse. «Isbjørnkongen» Henry gjorde overvintring til en yrkeskarriere, og ble kjent for sine fangstrekorder.
Handlet fangstmenns virksomhet kun om å underlegge seg den arktiske naturen og dyrene? Var det bare en kvinne med et «Mandshjerte» som høyst frivillig valgte et liv i isødet? Ved å se fangstfolks arbeidsområder i lys av etablerte forestillinger om kjønn i Arktis, utvider og nyanserer utstillingen dette tradisjonelle bildet.
Utstillingen følger Wanny og Henry på isbjørnjakt, gjennom hundehold, matlaging og juleforberedelser, fra fangstfeltet og ut i offentligheten – og over grensene for tradisjonelt manns- og kvinnearbeid.
Bak utstillingsprosjektet om kjønn på fangst står de polare kulturvitenskapelige forskerne Lena Aarekol, Marit Anne Hauan, Silje Gaupseth og Anka Ryall, alle ved UiT Norges arktiske universitet.
Prosjektleder/kurator er Silje Gaupseth. Reibo AS står for utstillingsdesignet.
Utstillingen er finansiert av Polarmuseet og Troms Fylkeskommune.