Kan kua frikjennes som klimaversting? – og andre innsikter DNA-forskning kan gi oss

Klimaendringene regnes som den største trusselen for livet på jorda i dag. For å forstå hvordan vi kan møte denne krisen, må vi også forstå hvordan natur og mennesker har formet hverandre historisk. DNA-analyser av jord og sedimenter – såkalt seda-DNA – gjør det mulig å spore tidligere livsformer og landskapsendringer, med en presisjon som var utenkelig for bare få år siden. 

Kua mi, jeg takker deg?

Et av de viktigste rådene vi får for å redusere klimagassutslipp er å spise mindre kjøtt. Moderne husdyrhold krever store ressurser og fører til store utslipp. Kua har et særlig dårlig rykte; når den raper og promper slipper den også ut metan, en kraftig klimagass.

En ny studie samtidig at beitende storfe har vært med å forme kulturlandsskap og opprettholde biologisk mangfold. Funn fra sedaDNA-analyser viser at tradisjonelt jordbruk og dyrehold også har bidratt til utviklingen av artsrike økosystemer – en påminnelse om at flere ting kan være sanne samtidig. Å forstå denne kompleksiteten kan bli avgjørende for fremtidas forvaltning av naturen. 

SedaDNA: en revolusjon i forskningen

SedaDNA – sedimentært DNA – er genetiske spor fra planter, dyr og mikroorganismer som er bevart i jord og bunnsedimenter. Denne teknologien gjør det mulig å rekonstruere miljøer og artsmangfold fra mangfoldige tusener av år tilbake – også i områder hvor det ikke finnes synlige spor i form av fossiler eller arkeologiske funn.

Ved å hente ut DNA fra bunnen av innsjøer, myrer, havsedimenter og gamle gruver, kan forskerne lese naturens lange hukommelse. Det gir oss en ny forståelse av hvordan klimaendringer, beiting, jordbruk og andre menneskelige inngrep har påvirket miljøet over tid.

Tromsø i front

23.–26. juni 2025 samles verdens fremste eksperter på sedaDNA i Tromsø. Konferansen samler forskere fra fagfelt som botanikk, arkeologi, paleogenetikk og biologi. Dette tverrfaglige samarbeidet gir en bredere og mer nyansert forståelse av det komplekse samspillet mellom klima, arter og menneskelig aktivitet. Forskere fra hele verden møtes da i Tromsø for å diskutere hvordan de kan utvikle denne metoden og innsikten til å forberede oss på et klima i endring.

Vertskap for konferansen er Norges arktiske universitetsmuseum, som de siste årene har tiltrukket seg betydelig forskningsfinansiering. Prosjekter som det prestisjefylte Aurora-senteret Arc-EGen og det internasjonale samarbeidsprosjektet MEMELAND ledes herfra. Museet regnes i dag som ett av verdens to ledende miljøer innen SedaDNA-forskning.