Palme til besvær

Dilli Prasad Rijal ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet er en av få som har forsket mye på Tromsøpalmen. Han har i sin doktorgradsavhandling avdekket ny kunnskap om denne innførte planten. 

-  Vi bør være bekymret. Tromsøpalmen påvirker naturmangfoldet og må kontrolleres bedre. Eksempelet med Tromsøpalmen har betydning også for andre områder med innførte planter.

Kommer fra Iran
Heracleum persicum eller Tromsøpalmen ble først introdusert som prydplante til Kåfjord utenfor Alta i Finnmark, deretter til Tromsø rundt 1850-tallet. Ved hjelp av DNA-analyser har Dilli Prasad Rijal fått bekreftet at Tromsøpalmen egentlig kommer fra Iran. Arten ble først innført fra Iran til England. Historiske kilder har antydet at den kan ha kommet fra England til Norge, men de genetiske resultatene tyder på at innvandringsveien har vært fra England via Finland til Norge.

Fortrenger andre
Det viser seg at den gigantiske planten liker seg bedre i Nord-Norge enn i våre naboland. Tromsøpalmen er på Artsdatabanken sin svarteliste over fremmede arter som utgjør en svært høy risiko for våre stedegne arter og naturtyper. I tillegg er den helseskadelig siden plantesaften kan gi en farlig allergisk reaksjon.

Dilli Rasad Rijal har forsket på Tromsøpalmen. Foto Leidulf Lund

Dilli Prasad Rijal har studert områder med og uten Tromsøpalmen. Resultatet er tydelig. I de områdene den vokser fortrenger den andre plantearter. I områder der Tromsøpalmen vokser er det færre plantearter og utbredelsen er også mindre enn i områder der Tromsøpalmen ikke vokser.

Dilli Prasad Rijal disputerte 15. januar med sin doktorgradsavhandling om Tromsøpalmen ved UiT Norges Arktiske Universitet. Han holder nå på med å lage en utstilling om Tromsøpalmen sammen med et team fra museet. Utstillinga åpner 25. september 2016.

Du kan lese et sammendrag eller hele doktorgradsavhandling her.