Grensa mellom Norge og Russland ved Kirkenes.

Avtalen om delelinja i Barentshavet undertegnes, september2010.

 

 

 

Utstillinga

Foto: June Aasheim, Tromsø Museum.

Utstillinga er formgitt og produsert ved Tromsø Museum. Den åpna 14. desember 2011, på dagen 100 år etter at Roald Amundsen og hans menn kom fram til Sydpolen.

 

Utstillinga består av moduler med tekstplansjer og bilder, montre med gjenstander, en film som projiseres på veggen og flere dataskjermer med film og/eller interaktive animasjoner og data-spill. På ei krittavle kan man øve seg på å skrive med kyrilliske bokstaver.

 

I utstillinga inngår også noen åpne eksponat; et gammeldags solkompass, ei kiste med tradisjonelle klær, et kartbord hvor man kan stikke ut en kurs for et skip, et stativ med kopier av gamle kart i stort format, og et bord i barnehøyde med et memo-spill på.

 

 

 

Emner som presenteres i utstillinga

 

 

Norvega er samme som Onega, bare språket er et annet

Hva slags likheter og forskjeller er det mellom kulturene? Hva slags spesialkunnskap har folk utviklet i forhold til det å leve i nord? Hvordan og hva har de lært av hverandre?  Vi undrer oss ikke over at det bor folk i nord. Det vi fascineres av, er levemåter og kompetanser knyttet til landskap, klima og ressurser.

 

Pomorhandelen / Pomor trade

Pomorhandelen, eller russehandelen, mellom folk fra området ved Kvitsjøen og Nord-Norge, foregikk i hovedsak fra begynnelsen av 1700-tallet og helt frem til utbruddet av den russiske revolusjonen. Først og fremst var dette en byttehandel, med saltet fisk, mel og trelast som viktigste varer.

 

Moja på tvoja (russenorsk)

Pomorhandelen var til gjensidig nytte for begge parter. Moja på tvoja, eller russenorsk, er betegnelsene på kontaktspråket som oppstod i forbindelse med denne handelen. Utstillinga byr på en morsom animasjonsfilm om pomorhandelen hvor det bl. a. forekommer dialog på russenorsk.

                                                                                          

En russisk ortodoks kirke i Vardø

 

Helmer Hanssen: «Hvordan jeg fikk chansen»

Helmer Hanssen var født i 1870. Han vokste opp på Andøya og flyttet tidlig til Tromsø. Som 26-åring var han med på feiringen da Fridtjof Nansen ankom Tromsø fra sitt forsøk på å nå Nordpolen i 1896. Hanssen hadde akkurat kommet hjem fra ishavsfangst, og opplevelsen var stor: “Kanskje en selv kunne komme på en slik tur!”

 

Aleksandr Kutsjin: “… utlending og attpåtil en russer”

Aleksandr Kutsjin var en av de første som kom hjem fra sydpolekspedisjonen. I september 1911 forlot han Fram i Buenos Aires. med sine forskningsresultater og prøver. Rapporten fra de oseanografiske undersøkelsene la Kutsjin frem i Det Geografiske Selskapet, og han fikk audiens hos kong Haakon VII.

 

”Norges Flag plantet paa Sydpolen. Alt vel!” Roald Amundsen 

Målet var nådd, Amundsen beskrev det med blandede følelser: ”Jeg faar heller være oprigtig og erklære bent frem, at jeg tror aldri noget menneske, har staat paa et sted netop saa diametralt motsat sine ønskers maal, som jeg gjorde ved den leilighed. Egnene rund Nord-polen – ja skitt la gaa da!- Nordpolen selv hadde fra barnsben av tiltalt mig, og saa befandt jeg mig paa Sydpolen. Kan der tænkes noget mer bakvenddt?”

 

Inn i isen

Fridtjof Nansen og Collin Archer så for seg ei skute som skulle være “… af en sådan konstruktion at det vanskelig skal kunne ødelægges af isen”. Men hvor hentet Nansen denne kunnskapen fra? Vi vet at selfangstmiljøet i Tønsberg og Sandefjord var viktig og at Nansen hadde tett kontakt med ishavsskippere i Tromsø. Ingen nordnorske fartøy kunne på dette tidspunktet ha inspirert til byggingen av Fram. På russisk side derimot var det to fartøytyper som Nansen kunne hentet inspirasjon fra.

 

Å finne veien

Med ulike hjelpemidler har mennesker forsøkt å holde rede på veier og farleder. Lenge var huskeregler og fortellinger måten folk husket leia på. Etter hvert tok man i bruk fysiske merkesystemer, og en systematisk kartlegging bidro til mer nøyaktig kunnskap. Det var særlig fiskere, fangstfolk og handelsmenn som bidro til utforsking av det ukjente Arktis. Fra 1700-tallet ble pomorer engasjert som isloser på vitenskapelige ekspedisjoner, mens norske fangstfolk kom med som isloser i siste del av 1800-tallet. 

 

 

 

Kunsten å fange sel

Å utnytte ressursene i havet var en forutsetning for å leve på Nordkalotten, Kolahalvøya og rundt Kvitsjøen. Selen var en viktig del av dette. Ulike folkegrupper har utviklet spesialisert kunnskap om selfangst gjennom mange hundre år. Sel var et viktig byttedyr allerede i steinalderen, sjøsamer betalte skatt med hvalross- og selskinnsreip i vikingtida og pomorene ved Kvitsjøen utviklet egne teknologier og tradisjoner knyttet til selfangsten.

 

Mitt lune rede er i nord

Å utstyre mannfolkene for livet på havet krevde store ressurser og spesialisert kunnskap. Fiskerne i Nord-Norge hadde tilgang på fisk langs hele norskekysten, men de store sesongfiskeriene krevde lang tids fravær fra hjemmet. Pomorenes ulike fangstsesonger kunne vare i månedsvis. Dette innebar at kvinner i begge land tilbrakte mye tid alene og måtte fylle mange oppgaver. Kvinnenes oppmerksomhet var i høyeste grad sjøvendt, det var havets krav som gjaldt.

 

Oppdagelsen av nord

Verden er ikke, den oppdages og skapes, den blir til gjennom menneskers stadige bevegelser i nye omgivelser og områder. I tillegg til at verden oppdages, er den under kontinuerlig endring. Isen tinte og landet steg etter istidene. Nå skjer det samme. Isen tiner frem nytt land, åpent hav overtar for isen. Nye nes, nye skjær og nytt hav kommer til syne. Verden blir til stadighet ny.

 

 

Foto: June Aasheim, Tromsø Museum.

 

 

Overvintringsfangst på Svalbard - russisk praksis og mønster

Det finnes flere teorier på hvem som kom først til Svalbard. Var det vikinger eller russere? Sikkert er det at det  var pomorene som først startet helårig fangst på Svalbard. De lærte også opp nordmenn til overvintringsfangsten.  

 

Du Grumant far er fæl

Livet og fangsten på Svalbard var hardt og preget av risiko. Uforutsigbare vær- og vindforhold, tøft klima, enkle fartøy og hytter samt primitiv utrustning kunne true liv og helse. En gammel pomorsang forteller: “Du Grumant far er fæl. Fullstendig dekket av fjell. Omgitt av is på alle kanter. På deg er det farlig å bo. Om døden kommer trenger du ikke å bli forbauset.”

 

Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland

Avtalen om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010.

 

Kalde kyster - kaldt klima? Kompromiss – konflikt?

Relasjonene mellom Nord-Norge og Nord-Russland har variert i styrke og tetthet. Den kalde krigen (1945-1991) var kald fordi man ikke avfyrte skudd eller startet krig og fordi den hindret nærhet og vennskapelig varme. Men til tross for enkeltsaker finner vi alltid ut av det med hverandre - vi har tradisjon for kompromissløsninger. Begge nasjoner ønsker å forvalte ressursene på en god måte og det kan bare gjøres i fellesskap basert på kunnskap og viten.

Grenseboerpass

I dag er det fortsatt visumplikt mellom Norge og Russland. Landene har lenge arbeidet med å innføre et grenseboerpass som skal gjelde for dem som bor nærmere enn 30 km fra grensen. Når grenseboerpasset kommer på plass vil over 50.000 mennesker i grenseområdet kunne bevege seg fritt over grensen.

 

Isen i polhavet

Havisen i Arktis har forandret seg drastisk de siste tiårene. Global oppvarming gjør at den smelter dobbelt så fort som beregnet og har minket både i omfang og tykkelse. Vinteren er ikke kald og lang nok til at det fryses på nye islag. Dette kan få store konsekvenser. Noen er det drømt om i mange år: isfri nordlig sjørute gjennom nordøst-passasjen.

 

Polfarer, oppdager, forsker og flypioner Roald Amundsen (1872-1928)

 

Mot   Vågemot  Modighet

Mot er en dyd. Ordet kommer fra det norrøne dygð, som er beslektet med å duge, og betød opprinnelig dugelighet eller dyktighet. Mot, visdom, måtehold, rettferdighet, ærlighet og godhet er de viktigste egenskapene som danner dyden.

 

Orientering mot nord og syd.

Kunnskapen om geografi og teknikk har endret seg vesentlig fra 1600-tallet og frem til i dag. Kart er ferskvare – og de gir viktig kunnskap om den tida de ble til i og hva man visste om verden.

 

Den høieste Breddegrad for menneskelig Mod   

Tale av Jonas Gahr Støre, 23.1.2011

 

 Foto: June Aasheim, Tromsø Museum.

 

Fakta om vandreutstillinga

 

Produksjon

Utstillinga er et resultat av et spennende og utfordrende samarbeid mellom:

Tromsø Museum - Universitetet i Tromsø

Arkhangelsk fylkesmuseum

Onega historiske museum

Troms Fylke

Arkhangelsk Oblast

Onega distrikt

 

Utstillinga er laga ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Prosjektleder har vært Lena Aarekol. Formgiver var Ellen-Marie Beck.

 

Samarbeidspartnere: Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT, Varanger Museum IKS, Finnmark, og Malye Korely Museum, Arkhangelsk.

 

 

Språk

Utstillinga er tekstet på norsk og russisk, med fullstendige tekster på hvert språk. Overskrifter og billedtekster er også på engelsk. I tillegg finnes det en katalog på engelsk.

 

Filmene og de interaktive presentasjonene på dataskjermer er på norsk og russisk. Der det snakkes norsk er det russiske undertekster, og omvendt.

 

 

Areal

Utstillinga må ha minst 100 kvadratmeter gulv å stå på. Det er behov for egnet vegg eller lerret til å projisere film på. Utstillinga kan fordeles over flere tilstøtende rom, for det er ikke nødvendig å se de ulike delene i en bestemt rekkefølge.

 

Elementene