Tromsø-området. Samisk-norsk møteplass

Prahls litografi over Tromsø og Tromsøsundet ca. 1840. Samer og nordmenn i forgrunnen på Tromsdalssida. Kilde: Perspektivet museum

INNHOLD:
Innledning: Terje Brantenberg og Dikka Storm (pdf)
Frå dei fyrste pionerar til møtestad – Tønsnes i steinalderen: Jan Magne Gjerde (pdf)
Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein: Ingrid Sommerseth (pdf)
Tre kvinner fra vikingtidens stor-Tromsø: Gerd Stamsø Munch (pdf)
Bodde det samer i Tromsø? Hva folketellingen forteller – og ikke forteller: Lars Ivar Hansen (pdf)
Gállàferd – Kaldfjorden, eit tidlegare tospråkleg samisk-norsk samfunn: Aud-Kirsti Pedersen (pdf)
Muntlig tradisjon og samiske stedsnavn på Stournjárgá/Tromsø fastland: Stine Benedicte Sveen (pdf)
Bysamer og bysamiske institusjoner i Tromsø – et nytt trekk i byens historie: Paul Pedersen og Torill Nyseth (pdf)
Fotografiet: Sveinulf Hegstad

Samisk historie og tilstedeværelse i Nord-Norge har lenge vært et av landsdelens store debatt-tema. Bakgrunnen for dette ligger ikke bare i fordommer eller manglende kunnskap, men også i samers økende evne siden 1960-tallet til å markere seg kulturelt, politisk og juridisk som et eget folk. Et viktig bidrag i denne prosessen har vært den forskning og formidling om samiske forhold som har skjedd ved Tromsø Museum og Universitetet i Tromsø. Da Tromsø Museum deltok i markeringen av Samefolkets Dag 2010, valgte vi å holde et seminar om et tema som folk flest vet lite om – nemlig samiske stedsnavn med fokus på Tromsø-regionen. 

Ottar-heftet ble lansert på Tromsø Rådhus 30. april 2013 av ordfører Jens Johan Hjort, redaktørene Ola Graff, Terje Brantenberg og Dikka Storm samt Paul Pedersen, en av forfatterne. 

Les artikkelen Norsk-samisk møteplass i tusen år på uit.no

Se bildeserien fra lanseringen. Foto: Konstanse Karlsen, TMU.