Redaksjonen 2019

Redaksjonen 2019

Ansvarlig redaktør:
Lena Aarekol

Fagredaktør kultur og samfunn:
Roger Jørgensen

Fagredaktør natur og miljø:
Torbjørn Alm

Redaksjonssekretær:
Elisabeth Jensine Nilsen 

 

OTTAR utgis av Tromsø Museum – Universitetsmuseet i Tromsø og utkommer med 5 hefter i året.
Opplag: 3.100

Abonnementspris er kr 270,– . Vanlig abonnement gjelder til det blir sagt opp. Gaveabonnement er selvoppsigende etter ett år og krever at abonnent forlenger/fornyer dette. 
Pris pr. hefte kr. 65,-.

Vi er interessert I hva du mener om Ottar, er det et bra tidsskrift, er det noe du savner, er det noe du har lyst vi skal skrive om?
Skriv gjerne noen ord til Ottar slik at vi kan bli et enda bedre tidsskrift og du blir en fornøyd leser.

Ettertrykk fra Ottar kan kun gjøres med Ottar-redaksjonens tillatelse.


FORFATTERINSTRUKS: (pdf-format)

1) Generelt
OTTAR er et populærvitenskapelig tidsskrift med temaer hovedsakelig fra nordnorsk og arktisk natur og kultur. Artiklene skal skrives på et klart og forståelig norsk. Teksten skal være «populær», det vil si språklig lettlest og selvforklarende. Faguttrykk og vanskelige fremmedord må unngås eller forklares. Framstillingsformen bør være mest mulig engasjerende og interessevekkende. Forfatterne er i de fleste tilfeller forskere som skal formidle egne og andres forskningsresultater til allmennheten. Det anbefales at forfatteren lar kollegaer og andre lese og kommentere manuskriptet før det sendes til hefteredaktør eller redaktør. Studér gjerne et tidligere hefte for oppbygging og stil.

2) Tekstens lengde
Normal lengde på manus fra forfatterne er 16-18.000 tegn, inkludert mellomrom (dette tilsvarer 5-6 OTTAR-sider). Lengre artikler kan i unntakstilfeller brukes. OTTAR har ca 30 % illustrasjoner. Det betyr at hver artikkel normalt kan være på maksimum 8 OTTAR-sider. Innledningen er på ca. 3 800 tegn (dette tilsvarer én side).

3) Tittel, ingress og mellomtitler
Artikkelens tittel bør ikke overstige 30 tegn. Mellom tittel og hovedtekst skal det være en ingress, som på en kortfattet måte forteller om det viktigste i artikkelen. Ingressen skal være på 2-4 korte setninger. Mellomtitler skal være korte.

4) Språk
Både bokmål og nynorsk kan brukes. Redaksjonen er fleksibel når det gjelder bruk av språklige former, men språket må være innenfor Språkrådets offisielle rettskriving og de alternativene som finnes der (se http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html ). Formene som brukes, må imidlertid være konsekvent brukt gjennom hver artikkel. Redaksjonen vil kunne vurdere en viss konsekvens gjennom hele heftet. Redaksjonen har ikke egne språkkonsulenter, og språkgjennomgangen foretas av redaktørene.

5) Form
Avsnittene bør ikke være for lange eller for korte. Bruk blank linje som skille for avsnitt.
Bruk ikke myk bindestrek («soft hyphen») eller automatisk orddeling. Kursiv skal normalt bare brukes når et ord skal vektlegges og når vitenskapelige slekts- og artsnavn brukes. Understrekning brukes ikke.

6) Artikkel i artikkelen (”rammeartikler” eller ”faktabokser”)
Temaer som er litt perifere i forhold til hovedtema, og som utdyper teksten, eller som forklarer spesielle ting, kan ofte med fordel trekkes ut som en egen «boks» (artikkel i artikkelen). Illustrasjon(er) kan også brukes her. Forfatteren må angi hva som er en boks. Redaktørene kan foreslå å trekke ut stoff til en boks. Lengden på en boks bør være på 1/3 – 2/3 side, og sjelden mer enn én OTTAR-side.

7) Litteraturhenvisninger
Litteraturhenvisninger i selve teksten bør helst unngås. Når dette er nødvendig, settes kilden i parentes etter sitatet. Fotnoter skal ikke brukes. Nesten alltid vil en kort litteraturliste til sist i artikkelen være tilstrekkelig (maksimum 6 referanser).

Eksempler på skriving av litterturhenvisning:

Artikkel i tidsskrift:
Brynhild Mørkved: Krydder - det lille ekstra. Ottar nr. 3/2008, Tromsø.
Torbjørn Alm og Anders Often. Om forekomstene av solbær Ribes Nigrum i Pasvikdalen i Sør-Varanger (Finnmark). Blyttia: Norsk botanisk forenings tidsskrift bind 67 (1). Oslo, 1991.
Ola Graff. Kem e du? - om joik som identitesmarkering. Folk och Musik: årbok utgiven av Finlands svenska folkemusikinstitut. Vasa, 2005.

Bok, flere forfattere:
Anders Hesjedal, Charlotte Damm, Bjørnar Olsen og Inger Storli. Arkeologi på Slettnes. Dokumentasjon av 11.000 års bosetning. Tromsø Museums skrifter XXVI. Tromsø, 1996.
Einar-Arne Drivenes, Marit Hauan og Helge A. Wold. Nordnorsk kulturhistorie bind 1 - 2. Kunnskapsforlaget, Oslo, 1998.

8) Bearbeiding av manus
Redaksjonen forbeholder seg retten til å refusere bestilte manus og til å utføre både språklig og faglig bearbeiding av stoffet.


9) Bilder/Illustrasjoner
Bruk mange og gode illustrasjoner (fotos, kart, grafiske framstillinger, tegninger). Ottar bruker farger, slik at alle illustrasjoner kan ha farger.

Fotos kan leveres som filer fra digitale kameraer, som papirkopier, negativer eller dias, eller som ferdigskannet bilde dersom dette blir gjort på en profesjonell måte. Skann inn i høyest mulig oppløsning. Ved skanning av slides er det viktig å blåse bort mest mulig støv og helst skanne dem inn uten glass i rammene. Redaksjonen kan bistå med skanning av slides/negativer. Redaksjonen utfører fargekorrigeringer, beskjæringer, eventuell retusj og annen bildebehandling. Bilder fra digitale kameraer leveres helst i ubehandlet form og i opprinnelig oppløsning.

Fotos til Ottar kan leveres i JPEG- (med minst mulig komprimering), Photoshop-, TIFF- eller RAW-format. Fotos i Ottar trykkes i en oppløsning på 300 dpi, og det innebærer at bildene må ha et minimum pixelantall avhengig av størrelsen bildet skal trykkes i. Trespalters bilder (19,6 cm) må ha et horisontalt pixelantall på minimum 2315, tospalters bilder (13 cm) 1535 pixler og énspalters bilder (6,5 cm) 768 pixler.
Redaksjonen kan være behjelpelig med å lage eller reintegne illustrasjoner, og dette avtales med redaksjonen i god tid. Rettigheter til bruk av alle illustrasjoner må være avklart, og navn på fotograf og illustratør skal oppgis.

Figurtekstene skal være selvforklarende slik at figurene kan forstås uten å måtte lese i hovedteksten.
Til endelig bruk må alt illustrasjonsmateriale leveres som egne, separate filer, f.eks. på CD’er, DVD’er, minnepenn eller sendes som vedlegg til e-post hvis filene er små og ikke altfor mange. Bilder satt inn i Word-dokument kan brukes som en første vurdering av et manus, men kan ikke brukes i den endelige trykkeprosessen.

Bilder hentet direkte fra Internett kan se fine ut på en skjerm, men kan normalt ikke brukes i trykking, da de bare har skjermoppløsning (72 eller 96 dpi).

Leveres figurene som PowerPoint-bilder, må de første konverteres til andre formater. Denne konverteringen medfører ofte at noe blir endret, f.eks. strektykkelser, slik at dette gir medarbeid for redaksjonen. Redaksjonen vil derfor helst ikke ha figurene som PowerPoint-bilder.

Leveres figurene som Excel-grafikk, skal regnearket med verdiene alltid leveres med.
Best kvalitet blir det dersom grafikken blir laget og levert som vektorgrafikk fra tegneprogrammer som Illustrator, eller spesielle grafikkprogram (f eks DeltaGraph eller Sigma Plot) som kan lagres i EPS- eller PDF-format. I alle figurer der det er tekster innebygd, må en passe på at størrelsen på teksten gjør at den blir lett leselig, også etter eventuell forminskning.

Figurtekster til illustrasjoner og fotos skrives til slutt i manuskriptet. Plasseringen i teksten kan markeres i margen på en papirutskrift. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og bytte ut illustrasjoner. 
Ottar-redaksjonen, hefteredaktører og artikkelforfattere skal i størst mulig grad bruke Tromsø Museums FotoArkiv (søkbar på www.unimus.no/foto ) som en av sine kilder når de skal illustrere hefter og artikler. Redaksjonen kan være behjelpelig med å kjøpe inn bilder fra bildebyråer.

10) Forfatteropplysninger
Forfatteren lager en liten presentasjon av seg selv til slutt i manuskriptet: Yrke/tittel, arbeidssted, adresse til arbeidssted, e-post adresse, og evt. noen få ord om interesser og arbeidsfelt. Skriv kortfattet og helst ikke mer enn 5–6 setninger (se tidligere OTTAR-hefter). Forfatterne skal også levere et portrettbilde av seg sjøl.

11) Frister og levering av tekst
Forfatterne må overholde oppgitte frister for levering av tekst og illustrasjoner, og for å foreta rettelser. Tekst- og bildefiler mottas via e-post, på CD/DVD eller minnepenn. CD’en/DVD’en merkes tydelig med forfatternavn og filnavn. Som tekstbehandlingsprogram aksepteres Microsoft Word eller RTF. 

12) Honorar
Forfattere som populariserer egen forskning gis ikke honorar i form av penger, men får gratis 10 hefter pr. artikkel. Hefteredaktør får gratis 25 hefter. Egne fotografier brukt i egne Ottar-artikler honoreres heller ikke.

13) Prosedyre for manuskripter

Heftene lages på to måter.

A. Med ekstern hefteredaktør. Dette er gjerne hefter som har et samlende tema.

1. Hefteredaktøren har ansvar for, eventuelt i samråd med den faglige redaktøren, å komponere et hefte. Hefteredaktøren kontakter og gjør avtale med forfattere, har ansvar for å gjøre forfatterne kjent med forfatterinstruksen og har ansvar for at heftet holder et tilfredsstillende faglig nivå. Hefteredaktøren kan i dialog med forfatterne foreslå både faglige og språklige endringer.

2. Innen 5 måneder før den oppsatte publiseringsdatoen skal alle artiklene oversendes fra hefteredaktøren til fagredaktøren som tekstfil og med forslag til bilder og billedtekster. Fagredaktøren overtar ansvaret for videre bearbeiding av manus og gjør dette normalt i direkte kontakt med forfatterne. I samarbeid med redaksjonssekretæren avklares og innhentes illustrasjonene.

3. Alle artiklene gjennomgås av hefteredaktør, fagredaktør og ansvarlig redaktør i et felles møte som også får på plass rekkefølgen av artiklene, tittelen på heftet, innledning etc. Redaksjonssekretæren er med på vurdering av illustrasjonene. Dette møtet holdes ca. 3 måneder før publisering. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et slikt møte, skal alle eventuelle kommentarer samordnes av fagredaktøren. Hvis nødvendig, kontakter fagredaktøren forfatterne for å diskutere eventuelle endringsforslag.

4. Når hele heftet er tilfredsstillende utformet, oversendes det av fagredaktøren til redaksjonssekretæren. Dette skjer innen 2 måneder før publisering. Redaksjonssekretæren setter heftet. Forslag til plassering og utforming av illustrasjonene gjøres i direkte kontakt mellom redaksjonssekretæren og forfatterne, og godkjennes av fagredaktøren.

5. De ferdige artiklene sendes som pdf-fil til forfatterne og alle redaktørene for kontroll og korrekturlesing. På dette stadiet kan man normalt bare rette mindre feil som trykkfeil etc. Det gjøres direkte til redaksjonssekretæren.

6. Heftet oversendes trykkeriet av redaksjonssekretæren innen den oppsatte fristen som vanligvis er 3-4 uker før publiseringsdatoen.

 

B. Uten ekstern hefteredaktør, der fagredaktøren også fungerer som hefteredaktør.

Dette er hefter uten noe samlende tema (ofte kalt “diversehefter”) og kan ha både naturvitenskapelige (realfaglige) og kulturvitenskapelige (humaniora m.m.) artikler i samme hefte.

Prosedyren og fristene er de samme som ved A., bortsett fra at de to fagredaktørene deler heftet og overtar hefteredaktøren sin rolle.


Viktig:
Digital publisering:
 Alle Ottar-artikler vil etter hvert bli lagt på internett som nedlastbare PDF-filer. Ottar-redaksjonen gjør derfor oppmerksom på at alle bidragsytere til Ottar samtidig også gir tillatelse til at både bilder og tekst kan brukes på internett i fremtiden. Dersom forfatterne og fotografene ikke godtar dette, må de gi tilbakemelding til redaksjonen. Hefteredaktør er ansvarlig for at bidragsyterne gjøres kjent med disse betingelsene for bruk på internett.
Lykke til med arbeidet!

 

REDAKSJONEN
Januar 2018

TILBAKE

Kontakt:
E-post: ottar@uit.no 
Telefon: 77 64 40 00
Adresse: 
Ottar, Norges arktiske universitetsmuseum
Postboks 6050, Langnes, 9037 Tromsø

Norsk flagg   The flag of United Kingdom   Die deutsche Flagge     Le Pavillon français   La bandera española

Åpningstider og priser

Vintersesong 1.9. - 31.5:
Mandag-fredag: 10.00-16.30
Lørdag: 12.00-15.00
Søndag: 11.00-16.00 

Andre åpningstider i 2019

Sommersesong 1.6. - 31.8.:

alle dager 9:00 - 18:00

Museet holder åpent alle dager i året unntatt 1.5 og 17.5., 24. og 25.12.

Priser:

Voksne: kr 70,-
Barn over 7 år/studenter/vernepliktige/pensjonister/honnør: kr 35,-
Barn under 7 år: gratis
Familiebillett (2 voksne + barn): kr 140,-

Grupper (minimum 10 stk.):  kr 50,- pr. pers.

Kombinasjonsbillett MS Polstjerna/Tromsø Museum/Polarmuseet: kr 100,-/50,-/200,- 

Studenter og ansatte ved UiT: gratis

Fullstendig liste, se her

Café Rotunden er åpen på

søndager 12:00 - 15:30. Selvbetjening mandag - lørdag.

Vintersesong 1.9–31.5:
Alle dager: 11.00–17.00

Sommersesong 1.6–31.8:
Alle dager: 09.00–18.00

1. mai og 17. mai holder museet stengt.


Priser

Voksne: kr 70,-

Barn (7-18)/studenter/pensjonister: kr 35,-
Barn under 7 år: gratis
Familiebillett (2 voksne + barn): kr 140,-

Grupper (minimum 10 stk.): kr 50,- pr. pers.

Kombinasjonsbillett Tromsø Museum: kr 100,-/50,-/200,-

Studenter og ansatte ved UiT: gratis

 

Email: postmaster@polarmuseum.no

OBS: MUSEUMSSKUTA MS POLSTJERNA ER STENGT INNTIL VIDERE, I PÅVENTE AV REPARASJONSARBEID.

 

Priser:

Voksne: kr 50,-
Barn (7-18)/student/honnør): kr 25,-
Barn under 7 år: gratis
Familiebillett: kr 100,-

Grupper over 10 personer: kr 35,- pr. pers.

Kombinasjonsbillett Ms Polstjerna/Tromsø Museum/Polarmuseet: kr 100,-/50,-/200,- 

Kombinasjonsbillett MS Polstjerna/Polaria:

Voksen: kr 115,- 

Barn: kr 60,- 

Studenter: kr 75,- 

Honnør: kr 90,-

 

Åpent 24/7, gratis adgang

Kafé Hansine Hansen er åpen i sommer.
1.6. -1.9. kl. 11:30 - 15:30, alle dagar.


Klikk for et større kart