ny
teknologi
Enkelt forklart kan en PET-skan-
ner ta bilder av for eksempel kreftceller, og nøy-
aktig beregne omfanget med tanke på spredning
og alvorlighetsgrad.
– Man fester et druesukkermolekyl til et
radioaktivt stoff, og dette injiseres i blodåren.
Kreftcellene tar dette til seg som næring, og
dermed vil kreftcellene lyse opp, forteller Rune
Sundset, leder av Forskningsgruppen for medi-
sinsk avbildning ved UiT.
Nylig fikk Samuel Kuttner, medisinsk fysi-
ker ved UiT, en tredjeplass da Nasjonal forsker-
skole i medisinsk avbildning (MedIm) hadde
sin årlige fotokonkurranse. Bildet hans er kalt
«Hjerte i brann».
Nøyaktige bilder uten inngrep
At forskere i Tromsø har fått en slik PET-skanner
inn i dyreavdelingen sin, gir demnye muligheter.
– Man kan gi en mus med kreft medisinsk
behandling, enten i form av antikreftmedika-
menter eller ved stråleterapi. Etterpå ser man
nøyaktig hvordan behandlingen virker, sier
Sundset, og Kuttner legger til:
– For det unike med en PET-skanner er at
man kan måle det radioaktive opptaket i kreften
og dermed få tallfestet ombehandlingen virker –
uten at man trenger å avlive dyret.
Bildene fra PET-skanneren skiller mellom
kreftvev og omkringliggende friskt vev slik at
strålebehandlingen kan gjøres mer presis. Risi-
koen for bivirkninger og bestråling av friskt vev
blir dermed mindre. PET brukes også til utred-
ning av hjerte- og karsykdommer, samt nevro-
logiske tilstander som epilepsi og Alzheimers
sykdom.
Radioaktivitet i kroppen
Det høres litt skummelt ut å få injisert radioak-
tivt stoff i kroppen, men ifølge Sundset og Kutt-
ner er stråledosen som brukes til mennesker og
dyr nøye justert og godkjent etter reguleringer
fra Statens strålevern.
– Radioaktiviteten vi gir til mennesker og
dyr er ikke påvist å være skadelig, men vi følger
prinsippet med å gi så lav aktivitet som mulig
for å minimalisere skaderisikoen, sier Sundset.
Ifølge Kuttner har alle forskningsmiljøer
ved UiT og UNN lik tilgang på PET-skanneren
som de har fått i et spleiselag med Helse Nord,
UNN og UiT.
Tar bilde av Alzheimer
Det er ikke bare kreft og hjertefunksjon de
medisinske forskerne tar bilde av i Tromsø. De
har flere spennende ting på gang. Nå pågår det
et forskningsprosjekt som ser på et stoff som
kan avdekke Alzheimer på et tidlig stadium.
– Her er PET-skanneren viktig. Ved hjelp
av den kan vi avdekke Alzheimer lenge før man
vanligvis kan stille en diagnose. Dette kan bli
banebrytende siden tidlig behandling mot Alz-
heimers anses som svært viktig.
35
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
«Livets blomst». Denne nydelige «tulipanen» er
faktisk blodårer i menneskelunger. Det er laget ved
å gjøre lungen transparent og luftveiene ugjennom-
skinnelige. Deretter er det snudd på hodet. Bildet
var med i fotokonkurransen til MedIm. Foto: Marta
Scali og Páll Jens Reynisson, NTNU
Unike PET-skannere tar kreftforskning et steg videre,
men de lager også visuelle bilder som er en fryd for øyet.
Tekst: Elisabeth Øvreberg
Riktignok ikke et PET-bilde, men et CT-bilde kalt
«Angiogenesis»: Angiogenese er nydanning av
blodårer. Her er svulsten vist i hvitt, blodårene i
rødt og oransje og omliggende vev i blått. Foto:
Jana Cebulla, NTNU, i samarbeid med dr. Arvind
P. Pathak, The Johns Hopkins School of Medicine,
Baltimore, MD, USA
FAKTA:
PET-
skanner
:
• Radioaktivt stoff injiseres i pasienten
sammen med f.eks sukkermolekyl. Når
kreftcellene tar til seg sukkeret, lyser kreft-
svulsten opp og man kan ta bilde.
CT-
skanner
:
• I stedet for å sende en enkel strålebunt
gjennom kroppen, som gjøres ved vanlig
røntgen, sendes mange stråler fra forskjel-
lige vinkler. Bildene kan bli tredimensjo-
nale.
