på friskere dyr sammenlignet med de som bare
spiste fet mat.
Mindre livsstilssykdommer
Anje Höpers studie viste også at de dyrene som
kun fikk fet musemat hadde et forstadium av
diabetes, mens dette var mye svakere utpreget
hos de musene som fikk raudåteolje i kosten.
– Det interessante er at studien viser at
raudåteolje hjelper de som allerede er fete.
Musene somfikk tilført olje i dietten fra syvende
uke, utviklet seg likt som de som alltid hadde
fått olje. Tidligere har faktisk andre forskere fra
UiT (Karl-Erik Eilertsen og kollegaer, red.anm.)
vist at raudåteolje kan redusere åreforkalkning i
mus med karsykdom.
Hvis alle funnene kan føres over til men-
nesker, er dette veldig interessant for over
vektige. Redusert bukfett kan være gunstig med
tanke på å forhindre sykdommer som diabetes,
hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk.
Men Höper påpeker at funnene foreløpig kun
er gjort i mus, og at man ikke må tro at oljen,
som kalles Calanusolje og finnes som kapsler på
helsekostbutikker, herved er en slankepille.
Prøvde oljen på mennesker
Dette er professor Rolf Jorde vedUiT enig i. Han
har nemlig gjort en studie der 100 forsøksperso-
ner deltok. Halvparten fikk Calanusolje daglig i
ett år, mens de andre kun fikk «narreolje». Da
året var gått, kunne man ikke si at personene
som hadde tatt Calanusolje hadde mistet mer
magefett enn de andre.
– Personene gikk gjennom en CT-under-
søkelse der man måler mengden av bukfett, og
vi så ingen vesentlig reduksjon hos dem som
hadde tatt oljen, forteller Jorde. Men han er ikke
bare negativ.
– Vårt resultat er ikke endelig. Det kan jo
være at endringene først skjer etter flere års
inntak av Calanusolje, og man kan heller ikke
si noe om at Calanusolje kan gi andre positive
effekter som bremsing av hjerte- og karsykdom-
mer, eksemplifiserer Jorde. Han legger til at
studien kunne fått andre resultater dersom det
hadde vært flere forsøkspersoner med i studien,
eller hvis den hadde pågått over flere år.
Rik på sunt fett
Årsaken til at raudåteoljen har så positiv virk-
ning på fettcellene til musene, er ikke helt
avdekket enda.
Ifølge Havforskningsinstituttet har raudåta
et lavt innhold av miljøgifter, og er rik på
sunt, marint fett (flerumettede fettsyrer som
Omega-3). Höper mener disse kan påvirke suk-
keromsetning og fettlagring, og kan senke inn-
holdet av fett i blodet. Hun tilføyer at oljen også
inneholder andre fettsyrer og antioksidanter.
Dessuten er fettsyrene i Calanusoljen bundet på
en spesiell måte, som er annerledes sammenlig-
net med andre kosttilskudd som for eksempel
trankapsler eller selolje.
– Vi skal i gang med oppfølgingsstudier, der
vi blant annet skal se på hvilken effekt denne
oljen kan ha på hjertet.
25
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Raudåtas latinske navn er
Calanus finmarchicus,
og den har en maks størrelse på tre millimeter. Den lever i
cirka ett år, og gyter om våren. Raudåta spiser planteplankton. Foto: Calanus AS
Raudåte:
• Raudåte er en hoppekreps som har stor
utbredelse i Atlanterhavet.
• Kjerneområdene er Norskehavet. Her
utgjør den hovedmengden av dyreplank-
tonet.
• Det er så mye raudåte i nordområdene at
den kan kalles havets mygg.
• Sild, lodde, makrell, kolmule og torsk lever
av raudåte.
• Det er i dag fangstforbud på raudåte,
men det fiskes inntil 1000 tonn årlig på
dispensasjon.
• Raudåtefangstene er ventet å øke de kom-
mende årene, og myndighetene utvikler
for tiden en forvaltningsplan med sikte på
å starte en utvidet høsting.
• Den fettrike raudåta kan brukes i mat, lege-
middel, helsekostprodukter og kosmetikk.
Kilde: Havforskningsinstituttet og Stortings-
melding 22 (2012-2013), «Verdens beste
sjømatnasjon»
