mink
En forkommen og utsultet liten fyr ble
funnet i båthavna i Tromsdalen en tidlig høst-
dag. Dyrlegen fastslo at det var snakk om en
bortkommen ildervalp og Dyrebeskyttelsen
Norge Tromsø ble kontaktet med håp om at
man kunne finne eieren.
Etter kort tid i fosterhjem ble det derimot
klart at det slett ikke var snakk om en ilder,
men faktisk en liten mink. Valpen fikk navnet
Liam Mink Jagger og storkoste seg i sine nye
omgivelser, lykkelig uvitende om at den nye
artsbetegnelsen umiddelbart betydde proble-
mer. Minken hører ikke hjemme i norsk fauna
og har stor negativ innvirkning på lokale arter.
Dermed er det strengt forbudt å slippe en fanget
mink løs igjen, og det er heller ikke lov å holde
et vilt dyr som kjæledyr. Det så svart ut for den
lille minken, mens lokale fuglearter hadde én
fiende mindre.
– Minken er ansvarlig for å minske det
naturlige mangfoldet i Norge, spesielt når det
gjelder bakkehekkende fugl. Minken dreper
ikke kun det den ønsker å spise, men kan begi
seg ut på massedrapstokt av egg og fugleunger.
På den måten kan den utrydde hele fuglekolo-
nier, forteller biolog Jenny Stien ved UiT.
Som en del av hennes doktorgrad har hun
forsket på metoder for å overvåke minkbestan-
den, samt effektiviteten av å rydde områder for
mink.
Stor naturtrussel
Minkenble introdusert til Norge fraNord-Ame-
rika i 1927, da man begynte med pelsoppdrett i
Vestfold. Noen individer rømte, andre ble slup-
pet ut da økonomien ble dårligere, og det viste
seg at dyret klarte seg utmerket i den norske
naturen.
Den har en utrolig kapasitet til å forflytte
seg, både til lands og til vanns. Den spiser stort
sett alt den kommer over og har ingen natur-
lige fiender. I løpet av de siste knapt 100 år
har minken gjort betydelig skade på mange av
våre egne arter, blant annet rødlista arter som
makrellterner og fiskemåker.
Minkens evne til å spre seg samtidig med
at den er en suksessfull jeger har gjort at den
er blitt klassifisert som en «svært høy risiko»
for norsk natur og den har dermed havnet på
Svartelista.
I Norge er det Artsdatabanken som er
ansvarlig for å vurdere hvilke arter som ikke
hører hjemme i Norge, og hvor skadelige de
er for våre hjemlige økosystemer. I 2012 kom
Artsdatabankens nyeste rapport, der de har
påvist 2320 fremmede arter i Norge. Dette er
altså arter som opprinnelig hører hjemme i et
annet biogeografisk område, men som har for-
flyttet seg hit ved hjelp av mennesker, enten det
har vært utilsiktet eller med viten og vilje. 217
av disse fremmede artene er vurdert til å utgjøre
en såpass stor økologisk risiko for våre hjem-
lige arter og økosystemer at de har havnet på
Svartelista.
Spredningen av fremmede arter regnes som
en av de største truslene mot naturmangfoldet.
Kun tap av leveområder fører til flere utryddede
arter på verdensbasis.
Få nasjonale handlingsplaner
Norge har gjennom FN-konvensjonen om
biologisk mangfold forpliktet seg så langt det
er mulig til å bekjempe fremmede arter. Dette
gjennom blant annet å hindre innførsel, kon-
trollere eller utrydde arter som truer økosys-
temet. Dette gjenspeiles også i vårt eget lovverk,
blant annet i naturmangfoldsloven. Allikevel er
det altså bare fem arter – mårhund, mink, ryn-
kerose, brunskogsnegl og lakseparasitten Gyro-
dactylus salaris – som i skrivende stund har fått
utarbeidet nasjonale handlingsplaner.
– Det tar tid å få utviklet slike handlingspla-
ner. Først og fremst trenger man et godt beslut-
ningsgrunnlag. Man må ha mye kunnskap om
artens levemåte og utbredelse i Norge, samt
finne ut hvilke bekjempingsmetoder som fak-
tisk er effektive, påpeker Esten Ødegaard i
Miljødirektoratet. Det er Miljødirektoratet som
har ansvaret for naturforvaltningen her i landet,
og dermed også et hovedansvar for å utarbeide
handlingsplaner mot problemarter på Svarte-
lista.
Han forteller at i tillegg til de fem handlings-
planene som allerede er på plass, jobbes det for
øyeblikket med fire nye.
– Samtidig gjøres det jo tiltak mot mange
arter selv om det ikke foreligger en nasjonal
handlingsplan, spesielt på regionalt plan og i
verneområder.
Ødegaard mener at Norges innsats på områ-
det er relativt god sammenlignet med andre
land.
– I et europeisk perspektiv er vi langt
fremme på en del områder, spesielt når det
gjelder risikovurderingene som foretas av Arts-
databanken. Et slikt grundig arbeid på dette
området er ikke gjennomført i andre europeiske
land. Selvsagt finnes det stater som gjør enda
mer, sier han og trekker fram New Zealand og
Australia som har svært strenge regler for hva
som kan tas med inn i landet.
Ikke alle på Svartelista er uvelkommen
Som med så mange andre ting er det ofte mer
kostnadseffektivt å forhindre nye arter i å eta-
blere seg, enn å prøve å utrydde i ettertid. Det er
heller ingen automatikk i at det blir utarbeidet
en handlingsplan bare fordi en art havner på
Svartelista.
– Selv om en art utgjør en betydelig økolo-
gisk risiko, er det ikke dermed sagt at Norge er
tjent med å gjøre noe med det, påpeker Lisbeth
Gederaas i Artsdatabanken.
Flere av artene på Svartelista har nemlig
andre positive konsekvenser, som for eksempel
at man kan tjene penger på dem. Kongekrabba
31
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
32
Spredningen av
fremmede arter
regnes som en av de største
truslene mot naturmangfoldet.
