kurs om metan i havmiljøer, tenkte hun at også
her kan mikrofossilene gi mange svar. I dag
brenner hun for akkurat disse spørsmålene.
Det er nysgjerrigheten og trangen til å opp-
dage noe nytt som driver henne.
– Det er fantastisk at det alltid finnes noe
nytt å oppdage, og at det fortsatt er så mye som
er uvisst. Selv når vi forskere finner resultater,
vet vi ikke nødvendigvis alt om prosessene som
ligger bak, sier hun.
DNA-pioner
Panieri er en pioner innen sitt fagfelt. Blant
annet har hun bidratt til å gjenskape et seks
millioner år gammelt DNA.
I en steinprøve fra Nord-Italia klarte hun å
hente ut DNA fra blågrønnbakterier, også kalt
cyanobakterier, en type bakterie som har lagt
mye av grunnlaget for livet på jorden slik vi
kjenner det i dag. Ved å sette det inn i en vanlig
magebakterie i laboratoriet, klarte hun å gjen-
skape en lang kjede av det eldgamle DNA-et.
–Det var somi JurassicPark. Vi reproduserte
en hel koloni av disse fossile bakteriene. Deret-
ter skilte vi ut DNA som ble gitt til Genbanken,
så alle som studerer gener og organismer kan
forske på det. Det er fascinerende at dette var
mulig etter så mange millioner år, forklarer hun
engasjert.
Det er det eldste DNA av en cyanobakterie
som noensinne har blitt skilt ut. Og teknikken
Panieri og kollegene brukte på å finne det seks
millioner år gamle bakteriefossilet, og dets
DNA, kan gjenbrukes til å lete etter liv på Mars.
En fremtid i Tromsø
Nå er hun klar for å ta fatt på et helt nytt kapittel
av karrieren, og hun gleder seg til å gi sitt bidrag
til at vi skal kunne forstå Arktis litt bedre.
– Livsmottoet mitt er at man alltid skal gjøre
sitt beste, forteller toppforskeren beskjedent.
Hittil har hun hatt base i Italia og konsen-
trert seg om middelhavsområdene i arbeidet
sitt. Overgangen til Nord-Norge er definitivt
stor.
– Jeg har vel bestandig sett på Arktis som
altfor langt unna, innrømmer italieneren.
Hun ble derfor overrasket da hun for noen år
siden besøkte Norge for første gang, og ble kjent
med forskere ved UiT.
– Jeg fikk vel øynene opp for infrastruktu-
ren som allerede er på plass for å studere dette
området. I Tromsø er det veldig dyktige forskere
og gode fasiliteter. Det er et system som støtter
deg. Har du en idé og noe du vil oppnå, får du
realisert det her. Arktis er virkelig et fabelaktig
område av mange grunner, konkluderer Giuli-
ana Panieri med et smil.
43
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
MIKROFOSSILER:
• Studiet av mikrofossiler heter mikropale-
ontologi.
• Mikrofossiler er ørsmå rester av døde dyr,
planter og bakterier – så små at de kun kan
studeres i mikroskop. Disse organismene
kan ha levd på land, i ferskvann eller i
havet, og finnes over hele verden.
• Mikrofossilenes sammensetning har stadig
forandret seg gjennom jordens historie, og
mikropaleontologene bruker dem derfor til
å aldersbestemme sedimenter.
• Mikrofossilene vitner også om forholdene
som en gang hersket på jordoverflaten
og i havene, og kan derfor brukes til å
rekonstruere utviklingen av miljøet.
Kilde: Store norske leksikon (
)
