MIKROFOSSILER?
I beste Jurassic Park-stil rekonstruerte Giuliana
Panieri seks millioner år gammelt DNA i sin tidligere
jobb.
Nå skal hun finne ut mer om fortidens klima-
endringer
ved å studere mikrofossiler i Tromsø.
Tekst:
Maja Sojtarić
og Therese Larsen
– Nåtiden er nøkkelen til fortiden som er nøk-
kelen til fremtiden, sa geologen James Hutton.
Det betyr at hvis vi vil kjenne fremtiden må vi
lære av fortiden, forteller geolog Giuliana Pani-
eri som leter etter fortiden i havets aller minste
fossiler - foraminiferer.
Da hun fikk tilbud om forskerstilling ved
Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima
ved UiT, solgte hun huset i Bologna og tok
med seg familien på fire til Tromsø. Å studere
mikrofossiler i Arktis var en mulighet hun ikke
kunne si nei til. Miljøet i Tromsø er nemlig i
fronten når det gjelder forskning på fortidens
klimaendringer ved hjelp av mikrofossilene.
– Jeg føler virkelig at Tromsø er stedet jeg
bør være akkurat nå, forklarer Panieri entusi-
astisk.
På sporet av metan
Hun har funnet seg til rette på kontoret ved
verdens nordligste universitet, selv om mør-
ketiden er en eksotisk erfaring. Panieri er klar
for å begynne det hun kom hit for: Å avsløre
mikrofossilenes hemmeligheter om metan i
Arktis. Metan er en potent klimagass, det vil si
at metanutslipp har mye sterkere virkning på
global oppvarming enn karbondioksidutslipp.
Hva er det mikrofossilene kan fortelle oss?
For en forsker innen miljø og klima kan de gi
mange svar , ifølge Panieri.
– Samler du sand på stranda og legger det
under mikroskopet så ser du mye foraminifera.
De finnes i hele vannsøyla, altså i havvann fra
havbunnen og opp til overflaten, og har eksis-
tert i millioner av år.
Mikrofossilene er spredt i havområder over
hele verden. Det betyr at de er lette å finne, og
interessante å sammenligne.
– Jeg liker foraminifera. Disse små fossilene
kan fortelle oss mer om fortiden enn dinosau-
rene. De er encellede organismer. Denne ene
cellen lager skallet, spiser og fordøyer mat. Skal-
let preges av kjemien i havet og er karbonholdig.
Ved å måle karboninnholdet i skallet på fora-
miniferafossiler kan vi finne ut hvor mye metan
det var i havet på et gitt tidspunkt, sier geologen.
Mikrofossiler finnes i alle deler av geologiske
avleiringer som kalles stratigrafiske lag.
Selv ble Panieri interessert i klimautfordrin-
ger knyttet til metan nærmest ved en tilfeldig-
het, etter at hun var ferdig med mastergraden
sin i mikropaleontologi (se faktaboks). Etter et
42
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
HVORFOR VALGTE DU
Giuliana Panieri
Førsteamanuensis ved Senter for arktisk gass
hydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT.
Forskningen hennes konsentrerer seg om
metanhydrat i arktiske områder. For å
avdekke metanutslipp studerer hun forami-
niferer, havets aller minste fossiler. De finnes
i sedimenter i havbunnen.
Foto: Maja Sojtarić
