Noen fremmede dyrearter har en litt særere forhistorie enn andre. Den europeiske stæren har nå spredt seg for alle vinder i Nord-Amerika etter at Eugene
Schieffelin satte den ut i Central Park i 1890. Grunnen: Schieffelin mente at alle fuglearter nevnt i Shakespeares verker burde eksistere i USA. Foto: Espen Bergersen -
NaturGalleriet.no
33
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Om Svartelista:
• Fremmede arter er arter som har spredd
seg fra den biogeografiske regionen der
den hører hjemme til en annen biogeo-
grafisk region ved menneskers hjelp.
Denne spredningen kan ha vært tilsiktet
eller utilsiktet.
• Artsdatabanken har påvist 2320 frem-
mede arter i norske områder. Omtrent
halvparten er ikke i stand til å reprodusere
her i landet og har dermed ikke blitt
risikovurdert. 217 kvalifiserte til såpass høy
økologisk risiko at de havnet på Svartelista.
Kun arter som er innført etter år 1800
telles med i oversikten.
• Svartelista består av de fremmede artene
som blir ansett for å utgjøre en «svært
høy risiko» eller «høy risiko» for norske
økologiske systemer.
• De fremmede artene vurderes særlig etter
to kriterier: hvor store negative konsekven-
ser de har for hjemlige arter og naturtyper
og hvor stor evne de har til å spre seg.
• Artsdatabanken oppdaterer Svartelista
cirka hvert femte år. Den nyeste versjonen
kom i 2012.
lykkes om man tar ut 100 mink? Dersom man
påstår at minken har en negativ effekt på andre
arter, så må man måle om det faktisk stemmer
etter at minken er fjernet.
Stien som selv er fra Storbritannia skulle
ønske kampen mot fremmede arter ble trappet
opp her i landet.
– I Storbritannia har vi en tett befolkning
og nesten ingen natur igjen. Dermed er man
nå veldig bevisst på å bevare det som er igjen.
I Norge føler jeg at mange tenker at vi har så
mye natur rundt oss, at forvaltning er overflø-
dig. Men man skal huske at det er enklere og
forebygge enn å fikse i ettertid, sier hun.
Happy ending
Den lille fugledreperen Liam Mink Jagger
kunne dermed ikke slippes ut i naturen igjen,
men å avlive sjarmøren var heller ikke fristende.
Hoder ble kollektivt lagt i bløt og løsningen
ble Polar Zoo. De sa seg villig til å huse minken,
dersom Miljødirektoratet godkjente søknaden.
Stemningen var derfor dyster da avslaget kom.
Men minken hadde allerede vært flere
ganger i avisen og blitt litt av en medieyndling.
En underskriftskampanje fikk over 7000 under-
skrifter i løpet av få dager, og Miljødirektoratet
var ikke sene med å ombestemme seg etter at
de mottok en skriftlig klage på beslutningen.
Betingelsen var at problematikken omkring
arten skulle presenteres i dyreparken og at min-
ken måtte kastreres. Det var først da dette ble
gjort at man oppdaget at minken faktisk var ei
jente, og hun ble raskt omdøpt til Lina Mink
Jagger.
–Dyrebeskyttelsen er utrolig glade for at den
tamme og sosiale minken Lina får leve videre på
Polar Zoo. For å få dette til er vi imidlertid totalt
avhengig av at vi får inn de resterende 50-65.000
kroner for å bygge en stor, naturskjønn innheg-
ning med svømmemuligheter til våren, sier
leder i Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø, Cecilie
Johansen, som har satt i gang en kronerulling.
Vil du hjelpe?
Jenny Stien vil svært gjerne høre fra jegere med
minkerfaring. Ta del i spørreundersøkelsen på
bit.ly/17XntsB
