32
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
AKTUELT
er en slik art. Den er et aktivt rovdyr vurdert til
å utgjøre en svært høy økologisk risiko i nor-
ske farvann, men det er allikevel bestemt at en
bestand skal opprettholdes utenfor Øst-Finn-
mark da kongekrabbefiske er lukrativt.
– Dette er et typisk eksempel på en kost-nytteeffekt som ofte vurderes i disse sam-
menhengene. Det faller derimot utenfor vårt
mandat, som kun er å vurdere den økologiske
risikoen, sier Gederaas.
Artsdatabanken utfører i utgangspunktet
heller ikke egen forskning, den er en nøytral
aktør som tilrettelegger den infoen som er til-
gjengelig.
– Vi ønsker mer fokus på og kunnskap om
fremmedartsproblematikken, og det vi kan
gjøre er å synliggjøre og løfte fram de kunn-
skapshullene vi finner. Vi trenger langt mer info
for å få kartlagt problemene, konsekvensene og
hvilke metoder man bør benytte seg av i kam-
pen mot invaderende arter.
Trenger mer kunnskap
Dermed er arbeidet til biologer som Stien
helt essensielt i kampen mot fremmede arter.
Sammen med UiT-kollegaene Rolf Anker Ims
og Nigel G. Yoccoz har hun forsket fram kunn-
skapsgrunnlaget og anbefalingene som er det
faglige grunnlaget for den nasjonale handlings-
planen mot mink, en av de mest kjente artene
på Svartelista.
– Det vil være nærmest umulig å utrydde
minken helt i Norge. Dermed fokuseres det
mest på å rydde utvalgte spesielt utsatte områ-
der, der det vil være vanskelig for minken og
komme tilbake. Det kan for eksempel være
holmer der truede fuglearter hekker, forklarer
Stien.
Men selv med iherdig innsats fra henne og
kollegaene forteller hun at man fortsatt har alt
for lite kunnskap om mink i Norge.
– Det har vært få systematiske studier på
mink i Norge tidligere. Vi vet ingenting om
tetthet eller hva konsekvensen blir dersom man
fjerner minkbestanden fra et område. Vil andre
mink straks flytte inn? Vil det å ta ut minken ha
noe å si for reproduseringsraten hos bakkehek-
kende fugl, eller vil andre rovdyr komme inn
å gjøre samme skade? Det prøver vi å finne ut,
forklarer hun.
Stien forteller at det særlig er kunnskap om
bestandstettheten og spredningspotensiale i de
utvalgte områdene som mangler.
– Dette er helt essensielt dersom man skal
rydde mink fra et område. Man trenger å vite
om fangsten faktisk har en effekt. Har man
Lina Mink Jagger går en lys fremtid i møte, til tross for at hun er uønsket i norsk natur. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø.
Karplanter utgjør
over halvparten
av de
fremmede artene i Norge.
