Når begynte man å feire jul?
Jula var ikke blant kirkens tidligste fester. Trolig
var fødselsdagsfeiringer et kontroversielt tema
blant de tidlige kristne. Fødselsdager ble van-
ligvis ikke feiret av jøder, selv om Moseloven
ikke hadde noe eksplisitt forbud. Fortsatt er der
grupper, blant annet Jehovas vitner, som ikke
feirer jul eller andre bursdager fordi man asso-
sierer slikt med hedenskap.
Kirkelig julefeiring har trolig sin bak-
grunn i Italia på slutten av 200-tallet som en
«kristianisering» av den romerske midtvinter-
festen Saturnalia til ære for guden Saturn. Fes-
ten hadde preg av karneval og ble blant annet
feiret med gaver. På denne tiden befant kirken
seg i en utsatt posisjon og ønsket ikke å ta del i
hedenske fester. I år 274 erklærte keiser Aure-
lian at 25. desember (juliansk kalender) skulle
feires til ære for solguden Mithras. Kirken
svarte seksti år senere med å legge Jesu fødsel til
samme dag. Dermed kunne de feire den popu-
lære høytiden og ta i bruk den rike symbolikken
knyttet til dagen uten å ta del i ritualer knyttet
til avgudsdyrkelse.
Etter hvert som kirken fikk en mer frem-
tredende stilling i samfunnet et stykke ut på
300-tallet overtok julefeiringen mer og mer
posisjonen som en sentral årlig festdag. Likevel
har utvilsomt Saturnalia-festen satt dype spor
etter seg også i den kristne julefeiringen.
Så Jesus ble ikke faktisk født på julaften?
Nei, og julaften er heller ikke dagen da man i
dag feirer Jesu fødselsdag, som er 25. desember.
Man vet at kirken har feiret Jesu fødsel på ulike
tidspunkter. Så tidlig som på 200-tallet ble Jesu
fødsel noen steder feiret den 20. mai, andre fei-
ret dagen den 19. eller 20. april og atter andre
i begynnelsen av januar. At dagen i vår tid er
lagt til 25. desember, henger mest sannsynlig
sammen med at dagen skulle erstatte viktige
romerske fester.
Når begynte nordmenn å feire jul?
På 1000-tallet da kristendommen for alvor ble
introdusert i Norge, var den romerske skikken
med å feire Jesu fødsel den 25. desember vel
etablert og gjaldt derfor også i Norge. Tiden falt
sammen med det nordiske
jólablótet
, en nor-
røn offerfest. Tidlig på 600-tallet hadde paven
erklært at hedenske tradisjoner ikke skulle
utryddes, men «kristianiseres», dvs. gradvis
fylles med et nytt kristent innhold. Dette gjaldt
også i Norge. Nå skulle det ikke feires til Odin
Hvor kristen er
egentlig jula?
Religionshistoriker Roald E. Kristiansen
guider oss gjennom sam-
mensuriet av kristne, hedenske og nymotens juletradisjoner.
Tekst: Linn Sollied Madsen
46
44
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
SPØRSMÅL
|
SVAR
Roald E. Kristiansen
Førsteamanuensis ved Institutt for historie og
religionsvitenskap
Forsker på arktiske religioner, med særlig
vekt på samiske og nord-norske tradisjoner. I
tillegg forsker han på østasiatiske religioner.
Kristensen har en doktorgrad i religionsteo-
logi og har gitt ut flere bøker, blant annet
Økoteologi
og
Samisk religion og læstadianisme
.
Foto: Linn Sollied Madsen
Forskeren svarer
