Maskin, ingeniør - bachelor (nettbasert)

Industrien i inn- og utland har et stort behov for ingeniører som forstår hvordan mekanisk utstyr fungerer, hvordan maskiner og utstyr reguleres og styres, og hvordan det vedlikeholdes. Du vil i løpet av studiet lære om hvordan mekanismer, maskiner og prosesser er beregnet og konstruert. Du vil også lære moderne materialer og produksjonsmetoder. Som maskiningeniør er det viktig å samarbeide med andre profesjoner. Derfor er det også lagt vekt på at du får innføring i prosjektplanlegging, kvalitetsstyring og vedlikeholdsplanlegging. Du vil lære å arbeide både selvstendig og i gruppe, i tillegg til kommunikasjon i prosjekt.
Studiet vil gi også deg innsikt i hvordan utvikle, beregne og tegne nye produkt, og hvordan du kan bruke matematikk, mekanikk og data til å beregne prosesser, komponenter, konstruksjoner og maskiner. Vi gir deg også en innføringer i hvordan man kan integrere motorer, sensorer og elektronikk til å styre maskiner og prosesser.

For å gi deg en god bredde i utdanningen undervises det innen områder som:

• Materialers egenskaper og hvordan de brukes og bearbeides
• Mekanikk, beregning og konstruksjon
• 3D modellering og visualisering
• Strømning av væsker og hydrauliske systemer
• Reguleringsteknikk og mekatronikk
• Produktutviklingsmetodikk og design
• Energikilder, fornybar energi og utstyr som benyttes
• Vedlikehold av maskiner og utstyr
• Avanserte produksjons og sammenføyningsmetoder
• Produksjonsplanlegging og logistikk
• Kvalitetsplanlegging og styring
• Planlegging og gjennomføring av prosjekt

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

• Kandidaten har grunnleggende kunnskape innen konstruksjon og produksjon, materialer og bred kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til videreutdanning innen relevant mastergrad.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag, og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og design.
• Kandidaten har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse generelle problemer innen konstruksjon og produksjon på en velbegrunnet og systematisk måte.
• Kandidaten behersker relevant utviklingsmetodikk, og kunne anvende programmer for modellering, simulering, regulering og overvåkning, og kunne realisere løsninger og systemer.
• Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke fremkomne data, både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Innen sin fordypning skal kandidaten kunne bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, sikkerhetsmessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter produksjonsløsninger og kan reflektere over disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan handtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte HMS-datablad. Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.
• Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer (som anvender IKT).
• Kandidaten skal ha kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger.
• Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger.
• Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike.

Undervisning kan skje på ulike måter avhengig av emne. Både den tradisjonelle forelesningsmodellen, så vel som varianter av «omvendt klasserom» brukes.

I en tradisjonell forelesningsmodell vil lærer forelese i timeplanfestede timer. En andel av de timeplanfestede timene vil likevel være øvingstimer, hvor studentene jobber med lab oppgaver, oppgaver som inngår i arbeidskrav, eller oppgaver som inngår i en vurdering. Emneansvarlig og eventuelt studentassistenter vil være til stede.

Studentens læring skjer gjennom forberedelse og etter- bearbeidelse av forelest stoff, jobbing med frivillige oppgaver, obligatoriske arbeidskrav, karaktersetting av oppgaver, eventuelle feltøvelser, samarbeid med andre studenter i grupper, praktiske laboratorieøvinger (mange av disse er obligatoriske), selvevalueringer og en betydelig andel selvstudie.

Omvendt klasserom går ut på at forelesningen flyttes ut av klasserommet, og gjøres om til en forberedende del som studenten selv har ansvar for. Forberedelse består i at studenten ser innspilte videoer, i tillegg til at det er henvist til lærebok, notater og lenker til aktuelt stoff.

Timene på skolen brukes til gjennomgang av spesifikke tema, og hovedsakelig til arbeid med oppgaver av tilsvarende det som er nevnt ovenfor.

Omvendt klasserom modellen kan være kjørt som en «hybrid modell», hvor deler av emnet kjøres i en forelesningsmodell, andre deler i en omvendt klasserom modell.

Studentens læring i en omvendt klasserom modell er mye sammenfallende med forelesningsmodellen slik den praktiseres på fakultetet (undervisning og øvingstimer), men studenten har et større ansvar for å tilegne seg forkunnskapene som skal til for å kunne jobbe med oppgaver.

For nettstudenter vil det være obligatoriske samlinger i Narvik for å gjennomføre laboratorieøvinger. Hver samling vil være på 3 – 4 dager.For nettstudentene vil det meste av forelesninger være tilgjengelig som «live» forelesninger eller studioinnspilte lyd / videoinnspillinger. Disse innspillingene vil også inntil emnet er avviklet være tilgjengelige som opptak for senere avspilling. Vi tar forbehold om at nasjonale lovbestemmelser og føringer kan legge restriksjoner på bruk av opptak -

Vurderingsformer
Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene. I tillegg kan noen emner ha arbeidskrav. Arbeidskravene må være godkjent for at studenten kan ta eksamen.

Måten studenten blir vurdert på kan være eksempelvis

• Skriftlig eksamen (papir / penn eller digital)
• Muntlig eksamen
• Gruppeeksamen
• Mappevurdering

etc.

Nettstudenter kan tillates å ta eksamen på eksternt lærested, men dette krever innsending av formell søknad til eksamenskontoret på IVT-fakultetet. Prosedyrer for dette finnes på websidene til fakultetet.

Selv om digital eksamen er innført på fakultetet, er det begrenset adgang til å kunne ta digital eksamen utenfor campus Narvik; - studenter må dermed påregne å komme til campus Narvik for å kunne ta digitale eksamener.

Som ferdig utdannet ingeniør i Maskin har du tilegnet deg en allsidig bakgrunn innen maskinrelaterte fagområder, og du har derfor mange muligheter for utfordrende og spennende stillinger i yrkeslivet.
Du finner utøvende ingeniører med slik bakgrunn som produktutviklerekonstruktører, produksjonsplanleggere, QA-ingeniører, vedlikeholdsingeniører, laboratorieingeniører, innkjøpere, selgere, konsulenter, takstmenn, mellomledere og toppledere innen ulike virksomheter og bransjer.

Eksemplene er mange: Oljeselskaper, boreselskaper, servicebedrifter, ingeniørselskaper, byggeverksteder, vedlikeholdsbedrifter, rederier, mekanisk industri, næringsmiddelindustri, skipsindustri, bergverksindustri, prosessindustri, kraftproduserende industri, kommuner, statlige direktorater/etater, forsvaret, konsulentfirmaer, importører av mekanisk utstyr, konsulentfirma m.v.