«Kjendisgenene»
Professor Eiliv Lund, som leder et av Norges stør-
ste forskningsprosjekt på kreft hos kvinner, med
særlig fokus på brystkreft, understreker samme
poeng.
– Det er særlig to gener som disponerer for
brystkreft, BRCA
1
og BRCA
2
. 2700 kvinner får
brystkreft årlig i Norge. Og det er bare tre til fem
prosent av tilfellene i Norge som skyldes disse
genene, sier Lund.
I tillegg varierer den genetiske disposisjonen
mellom 20 og 80 prosent. Er den høy, kan pasien-
ten få tilbud om å fjerne brystene før hun blir syk.
Slik somdenkjente skuespillerinnenAngelina Jolie
har gjort. Hun er blant dem som har gitt genene
kjendisstatus. Men kreftgener gir sjeldent svar på
hvorfor vi mennesker utvikler sykdommen.
– Da hele det menneskelige genomet ble kart-
lagt troddeman et lite øyeblikk at man skulle finne
svar på mange kreftformer, at det ville snu opp
ned på alt. Men vi har ikke sett noen store gjen-
nombrudd. Hormontilskudd i overgangsalderen
har en mye større betydning for utviklingen av
brystkreft enn genetikk.
Vi kan ikke skylde på gener for den store bryst-
kreftepidemien vi fikk. Vi medisinerte kvinnene
til kreftsykdommen med østrogenpreparater som
skulle lindre ufarlige symptomer på overgangsal-
deren, forteller Lund.
Forskere på befolkningshelse, epidemiologer
som Eiliv Lund, har alltid vært varsomme med å
gi gener ansvaret for folkesykdommer. Særlig er
det viktig ikke å la seg rive med på individplanet.
– Hvis genene var avgjørende for hvordan vi
utvikler oss som individer, så hadde prosentvis
mange flere barn avmusikere, forfattere og kunst-
nere selv drevet med kunst.
Det kan være mange grunner til at gener
uttrykkes eller hemmes. I én studie på musikalsk
begavede individer viste det seg at 20 prosent
hadde umusikalske foreldre.
Ommusikalsk begavelse er et genetisk anlegg,
må man ha arvet det fra sine foreldre. Av en eller
annen grunn ble disse genene ikke aktivert hos
foreldrene, men hos barna.
Stimulering fra ytre omgivelser kan gi svaret
på hvordan noen som er født sånn, blir sånn.
Genene skrus av og på
Kanskje ligger ikke svaret i genetikken alene, men
i epigenetikken.
I tillegg til at selve DNA-et regulerer sine
gener, så finnes det strukturer utenfor det gene-
tiskematerialet somogså regulerer det. Man kaller
det for epigenomet. Det består av proteinene som
DNA-et er kveilet på, samt kjemiske markører i
cellen som kan skru genene av og på.
Genene i seg selv kan ikke påvirkes av miljøet.
Måten genene reguleres på, epigenetikken, er i
stor grad påvirkelig. DNA-et kan som følge av ytre
påvirkning pakkes tettere sammen slik at enkelte
gener ikke kan leses av. I tillegg kan miljøpåvirk-
ninger utløse kjemiske markører som fester seg på
DNA-et og skrur genene av.
– Genene er statiske, men bruken av dem er
dynamisk, forteller Eiliv Lund som selv leder et
pågående prosjekt på epigenetikk og brystkreft.
Forskning på epigenetikk i forbindelse med
utvikling av komplekse sykdommer og egen-
skaper hos mennesker er av nyere dato. Det har
så langt kunnet delvis forklare hvorfor barna av
mødre som røyker får lavere høyde – mors røy-
king påvirker kjemiske markører som da blokke-
rer visse gener som styrer vekst.
I november 2013 publiserte forskere fra
Emory University School of Medicine en artikkel i
Nature Neuroscience
om fryktreaksjoner hos mus.
Musefedre fikk elektrosjokk hver gang lukten av
kirsebærblomster ble introdusert. Slik utviklet de
en fryktreaksjon mot lukta. Og denne reaksjonen
arvet musebarna, som ikke engang var unnfanget
da fedrene ble trent til å frykte lukta.
–Resultater fra epigenetiske studier tyder på at
denne innprentingen kan nedarves gjennom flere
generasjoner. Men det er fortsatt mange ubesvarte
spørsmål, sier professor Øivind Nilssen.
Applaus fungerer som bare rakkeren
For Hamida Kristoffersen ble det klart at hun
hadde talent da ungdomsskolen ansatte en lærer
med musikkompetanse. Da ble hennes stemme
lagt merke til, og hun ble sterkt oppfordret til å bli
solist i skolekoret.
– Jeg fikk kjempegod respons, folk applau-
derte, jeg følte at dette var jeg god på. Det var da jeg
fant ut at jeg likte å fremføremusikk, sier sopranen.
Til ogmed vidunderbarn somMozart ogMag-
nus Carlsen må ha hjelp for å uttrykke sine pre-
disposisjoner, forteller barnepsykolog Willy-Tore
Mørch.
–Applaus og positiv oppmerksomhet fungerer
sombarerakkeren.Pushing,støtteogoppmuntring
virker bedre på utvikling av musikalsk talent hos
16
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
ARV OG MILJØ
Barn har en
utrolig fleksibel
og
påvirkelig hjerne.
Willy Tore Mørch
Professor i barn og unges psykiske helse ved UiT.
Foto: Mariann S. Karlsen
