barn som har et biologisk anlegg for det, enn det
gjør på de som ikke har det. Men disponerte barn
er også mer påvirkelige i motsatt retning. Hvis de
nære omgivelsene til begavede barn er straffende,
uinteresserte eller negative til deres evner, så får det
større negativ effekt, sier barnepsykologen.
Barn har en utrolig fleksibel og påvirkelig
hjerne. Og den utvikler seg voldsomt fra fødselen
og til vi er 25 år. Mørch mener at epigenetikk i
fremtiden vil bidra til forklaringen på hvordan sti-
mulering fra omgivelsene aktiverer våre genetiske
anlegg.
– Epigenetisk forskning viser at gener kan ligge
i oss, avslått. Ved riktig stimulans fra omgivelsene
kan disse genene slås på. Det er veldig spen-
nende med tanke på forklaringer på komplekse
menneskelige evner som atferd og psykiske lidel-
ser, forteller Mørch.
Rottestudier har vist at dårlig omsorg tid-
lig i livet kan få livstidsvirkninger. Det viser at
mangelen på omsorg fra rottemor gjør at genet
som gjør rottene mer sårbare for stress og angst
ikke blir regulert i tilstrekkelig grad. Rotteungene
får adferdsproblemer.
Hvis dette kan overføres til mennesker så vil
det si at de som utsettes for omsorgssvikt tidlig i
barndommen faktisk kan få en endring i sitt gene-
tiske uttrykk, ikke på grunn av genene, men på
grunn av miljøarv.
– Høy og vedvarende frykt og angst utløser
stresshormoner som påvirker genuttrykket. Det
kan skape skader i hjernen som fører til svikt
i hukommelsen og emosjonell ustabilitet, sier
Mørch.
Men hvis arven i stor grad er miljøbetinget,
betyr det faktisk at det er mulig å endre dette. De
samme rottene som ble utsatt for omsorgssvikt fra
sin mor, opplevde at deres epigenetiske markører
ble endret når omsorgen ble bedre.
Likevel er genetiker Øivind Nilssen forsiktig.
Den skjønne gutten Benjamin er sønnen til fotballesset Sergio «Kun» Aguero og barnebarnet til den legen-
dariske måljegeren Diego Armando Maradona. Til alt overmål er Lionel Messi hans gudfar. I Argentina feires
fireåringen allerede som et fremtidig fotballhåp på grunn av sine formodentlig gode fotballgener. Foto:
Arturo Rodriguez/AP
17
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Arvestoffet
Hvis vi pakker ut nesten en hvilken
som helst celle i kroppen vår, finner
vi en cellekjerne i midten. Inni cel
lekjernen ligger 23 kromosompar
som vi har arvet fra mor og far.
Hvert kromosom består av en sam
menrullet DNA-tråd.
DNA-molekylet
i mennesket er over to meter langt.
For å få plass i cellene kveiles DNA-et
rundt proteiner som heter histoner,
og danner kromosomer.
Byggesteinene i DNA-tråden
kalles basepar. De består av fire
baser: adenin kobles med tymin,
cytosin kobles med guanin.
Gener
består av flere basepar som er
organisert i en bestemt rekkefølge.
Genene utgjør kun 1,2 prosent av
DNA-trådene. At du har et gen, betyr
ikke at dette genet er aktivt. Aktive
gener kan også ha forskjellig styrke:
Et gen kan ha 100, 80 eller bare 10
prosent effekt.
Histonene bestemmer
hvor tett DNA-tråden skal pakkes.
Denne pakkinga bestemmer hvorvidt
visse gener kan leses av.
DNA-molekylet
i én menneskecelle består av tre mil-
liarder basepar, og deres rekkefølge
kan variere i det uendelige.
Kilde: Folkehelseinstituttet, Store medisin-
ske leksikon
18
