D
et er mange grunner til å forske på
en sjelden sykdom. Ikke minst fordi
mennesker som lider av den også
har krav på en diagnose og behandling.
Men også fordi slike sjeldne tilstander gir
oss mer kunnskap om cellebiologi, syk-
domsutvikling og behandlingsprinsipper,
forteller professor Øivind Nilssen.
I 1994 var han med på å oppdage genet
som forårsaker alfamannosidose.
Tilsynelatende friskfødte barn får etter
et par år mange plager: dårlig immunfor-
svar som gir dem kraftige og langvarige
infeksjoner, svekket hørsel, skjelettplager.
Den mentale utviklingen går saktere og de
får mange alvorlige funksjonshemminger.
Men det er håp: I 2014 kan forskningen som
startet ved UiT , endelig føre til at sykdom-
men kan behandles. Etter nesten 25 år med
iherdig internasjonalt arbeid, blant annet
gjennom tre store EU-prosjekter.
Hva er alfamannosidose?
Alle stoffer i kroppen omsettes gjennom
stoffskiftet. De store kompliserte moleky-
lene brytes ned, for så å settes sammen på
nytt i et kretsløp som varer så lenge vi lever.
Nedbryting av disse stoffene skjer i lysoso-
mer, som er cellens gjenbrukssenter. Der
spiser enzymer seg gjennom de store mole-
kylene, som sukkerholdige proteiner. Men
de som er født med alfamannosidose har
bestemte mutasjoner på et spesifikt gen.
Genet som koder for produksjonen av et
enzym i cellene er defekt, så enzymet lages
ikke eller det virker ikke.
– Det betyr at sukkermolekylene hoper
seg opp i lysosomene som sveller ut. Slike
lysosomer kalles for vakuoler. Dette skjer i
nesten all vev i kroppen, og skader cellene.
Noen celler er mer sensitive for opphop-
ningen, som for eksempel nervecellene.
Derfor får pasientene blant annet mentale
funksjonshemminger.
Øivind Nilssen og hans kolleger, Dag
Malm og Hilde Monica Stensland, har for-
sket på 230 pasienter og identifisert totalt
130 ulike mutasjoner i genet som gir denne
sykdommen.
– Begge foreldrene er friske, men er
bærere av mutasjonen og har 25 prosents
risiko til å få et veldig sykt barn. Forestill deg
hvor utrolig det er at to mennesker med
mutasjon i samme gen skal finne sammen
og få barn. Det er viktig å diagnostisere
det første barnet tidlig slik at foreldrene er
klare over det før de bestemmer seg for å
få flere, sier Nilssen.
Fyller på med enzymer
Det er én behandling som i dag brukes på
disse pasientene og det er beinmargstrans-
plantasjon. Det er en risikofylt behandling
for pasienter i denne sykdomsgruppen.
En behandling hvor enzymene erstattes er
imidlertid ufarlig. Og det er denne behand-
lingen, enzymterapi, det nå satses på.
– Vår oppgave i disse EU-prosjektene
har blant annet vært å identifisere muta-
sjoner hos alfamannosidose-pasienter
fra hele verden. Gjennom eksperimenter
undersøkte vi hvordan mutasjonene påvir-
ker enzymet og dets funksjon i cellene. Alle
disse opplysningene er samlet i en database
som er tilgjengelig for våre samarbeidspart-
nere og andre. Og gjennom EU-samarbeid
har vi kommet frem til en behandling som
ser ut til å funke: Våre kollegaer fremstilte
enzymet som disse pasientene mangler
ved hjelp av genteknologi. Så sprøytet de
det inn i en musemodell, altså en mus som
er genmodifisert til å ha alfamannosidose ,
forteller Øivind Nilssen.
Museforsøk viste at enzymet ikke var
giftig og førte til at vakuolene forsvant. Det
viser seg at enzymet kan tas opp av cellene
utenfra, og cellene har apparat til å bruke
det, selv om de ikke kan produsere det selv.
Nivået av ufordøyd sukker sank i både
blodet og urinen til musene.
– Musene ble bedre på kognitive tester
som minne, fryktreaksjoner, nysgjerrig-
het, men også på tester i muskelstyrke og
orienteringsevne. Oppløftende resultater
i museforsøk gjorde at man kunne sette i
gang terapiforsøk på pasienter i 2010. Nå
er disse pasientforsøkene i siste fase, og
resultatene så langt er lovende.
Det endelige resultatet vil være klart
høsten 2014.
Mest hjelp for de minste barna
Selv om denne sykdommen i seg selv er
sjelden, er det en stor gruppe av lignende
genetiske sykdommer der enzymer som
bryter ned fett, sukkermolekyler og protei-
ner er defekte. I tillegg til at denne studien
gir mye ny kunnskap om alfamannosidose,
har den også betydning for forbedring av
behandlingsmåten.
– Behandling der enzymene erstattes har
fungert delvis, for tre lignende sykdommer.
Vårt håp er at en slik behandling av alfaman-
nosidose vil kunne være til stor hjelp for de
minste barna, før opphopningen av sukker-
molekyler og celleskadene blir for drastiske.
Også for de eldre pasientene kan gi en viss
lindring for plager de har i skjelett, muskler
og immunforsvar, sier Nilssen.
*bildet hentet fra: Malm D, Nilssen Ø.
Alpha-man
nosidosis
, Orphanet J Rare Dis. (2008) Jul 23;3:21
Håp for alvorlig syke
Et defekt gen kan forårsake en sjelden lidelse som gir alvorlige funksjonshemminger. Men nå er en
behandling i emninga, som kan fikse skadene det dårlige genet gir.
Tekst:
Maja Sojtarić
15
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Tvillinger med alfamannosidose*
