i USA, flyttet til Norge med to små barn som
hadde fast leggetid.
– Dette fungerte fint de første månedene og
det virket som de andre barna i gata la seg på
omtrent samme tidspunkt de også. Men etter
hvert som nettene ble lysere, begynte ungene
våre å klage på at de alltid var de første som
måtte dra hjem. Vi oppdaget etter hvert at de
norske ungene fikk senere og senere leggetid da
dagene ble lengre, noe som vi på ingen måte var
vant til.
Leggetider blant barn i forskjellige land er
det også blitt forsket på. Man har blant annet
funnet ut av at det i Italia er relativt vanlig å la
ungene være oppe til de selv blir trette. I Neder-
land derimot, blir mange barn lagt på slaget sju
uansett hvordan de måtte føle seg, frem til de er
ganske gamle.
– Det interessante er at det i Nederland ble
meldt om langt flere barn med søvnvansker,
enn i Italia. Og da kan man spørre seg om det er
et genuint søvnproblem å ikke få sove klokka 7,
eller er det mer en ubeleilighet for foreldre som
ønsker seg litt voksentid, spør Sethre-Hofstad.
Sethre-Hofstad er opptatt av at individuelle
forskjeller i døgnrytme bør tas mer i betrakt-
ning når man vurderer søvnsykdommer.
– Det bør ikke være slik at hvis du ikke
sover på den måten samfunnet ønsker, så har
du automatisk en søvnforstyrrelse som må
behandles. At ungene ikke er trøtte til et gitt
samfunnsbestemt tidspunkt, trenger hverken
bety at barnet er uskikkelig, vanskelig eller har
et søvnmønster utenfor «normalen». Og det
samme gjelder jo for voksne.
Døgnrytme og fleksitid
Det er nemlig ikke bare barn som sliter med
at døgnrytmen er i utakt med samfunnet.
Arbeidstakere som har en døgnrytme som er i
utakt med den samfunnet har lagt opp til, sliter
ofte med de negative konsekvensene søvnman-
gel fører med seg.
– Mange tror at man kan øke produktivite-
ten ved å bruke mindre tid på å sove, men sann-
heten er det absolutt motsatte, forteller Linda
Catrine Stenvold.
Hun har forsket på døgnrytmer og mulighet
for fleksitid på arbeidsplassen i forbindelse med
sin mastergrad i psykologi ved UiT.
Hun forklarer at arbeidsplasser som er svært
rigide i når arbeiderne skal utføre sine oppgaver
risikerer ansatte som lider av søvnmangel.
Om man må starte arbeidsdagen svært tidlig
i forhold til sin egen døgnrytme, vil man ofte
oppleve unødvendig tretthet som igjen fører til
nedsatt produktivitet, lavere kvalitet i problem-
løsing, dårligere konsentrasjonsevne og mer
irritasjon.
– I tillegg handler døgnrytmen om mer enn
når man legger seg og når man står opp. Det
handler blant annet også om når på døgnet man
presterer best, sier hun.
– Det er en fordel for både organisasjoner og
ansatte at arbeidstaker står friere til å planlegge
sin egen arbeidsdag både når det gjelder start-
og sluttidspunkt, og det å kunne legge krevende
arbeidsoppgaver til når man er på topp.
– Snakker man i tillegg om skiftarbeid som
utføres veldig i utakt med døgnrytmen, så er
den ansatte kanskje ikke på jobb i det hele tatt
i det tidsrommet han i følge døgnrytmen er på
topp. Og da kan det være at man ikke får utnyt-
tet sitt fulle potensiale, sier Stenvold.
Uthvilte ansatte har vist seg å være både
gladere, sunnere, mindre stresset og mer pro-
duktive enn mindre uthvilte kollegaer. De rap-
porterte også om færre søvnproblemer.
Stenvold er enig med Dahl om at det er
spesielt b-mennesker som sliter med rigide
arbeidsforhold.
– Det er ofte b-menneskene som opplever
mest søvnmangel om de ikke har muligheten til
å justere sin egen arbeidstid. Det er disse men-
neskene som justerer sovemønsteret sitt mest
når de har fri. A-menneskebarn gjør det også
typisk bedre på skolen helt fram til universi-
tetsnivå, der man står langt friere til å planlegge
arbeidsdagen. Da blir de tatt igjen av b-mennes-
kene.
Stenvold understreker at det er utrolig viktig
med nok søvn for å fungere optimalt, og hun
tror mange arbeidstakere og arbeidsgivere ikke
er klar over konsekvensene av for lite søvn.
– Det er et poeng at hvis man sover mindre
enn sju timer hver natt over et lengere tidsrom,
så kan det sammenlignes med det kognitive
underskuddet man får ved å gå totalt glipp av
søvn i 1-3 netter. Så også litt for lite søvn over
lengre tid får seriøse negative konsekvenser.
Hun forklarer at man kan bli så vant til å
være trøtt at man ikke lengre innser at man er
trøtt, og slik kan feiloppfatte i hvor stor grad
egne evner er svekket av trøtthet.
Det å få nok søvn er livsviktig for alle
levende organismer, ikke minst for mennesker.
I motsetning til dyrene har vi et bevisst forhold
til når vi ønsker å sove og hvor mye vi ønsker å
sove, for at det skal passe inn med livsstilen vår
og den måten vi har organisert samfunnet.
Vi bør allikevel høre på vår egen døgnrytme.
Det å få for lite søvn, eller å leve i utakt med vår
indre biologiske klokke kan rett og slett være
helseskadelig. Kanskje noe å tenke på når du
legger deg i kveld. Men ikke tenk for mye. Da
kan det bli vanskelig å falle i søvn.
Vil du vite mer?
Jim Horne,
Sleepfaring
(2006).
Mikkel Venborg Pedersen,
I søvnens favn
(2009).
Jes Gerlach,
Søvn
(2003).
Bjørn Bjorvatn,
Bedre søvn
(2007).
Nathaniel Kleitman og Hortense Kleitman,
The
sleep-Wakefulness Pattern in the Arctic
(1953).
The
Scientific Monthly
, 76(6).
Linda Catrine Stenvold.
Morningness-Eveningness and
Flexitime Possibilities
(2012). Masteroppgave, UiT.
Stephany Hegarty,
The myth of the eight-hour sleep
.
BBC.co.uk, 22.02.2012
18
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
SØVN
Linda Catrine Stenvold.
Mastergrad i psykologi ved Uit
Foto: Julia M. Mortensen
– Det er synd på utpregede
b-mennesker
