seg uthvilt.
På generell basis har man en tendens til å
bevege seg mot å være b-menneske i ungdoms-
tida, mens man på sine eldre dager ofte blir mer
a-menneske.
– Ungdom i puberteten blir ofte b-mennes-
ker samtidig som de er midt i viktige skolefaser.
Da er det ekstra viktig å være uthvilt, noe som
dermed går stikk i strid med å begynne skoleda-
gen tidlig, påpeker Bratlid.
– Vi ser både i Norge og utlandet at det er
en voldsom økning i bruken av sovemedisin i
denne alderen, spesielt blant jenter. Disse ung-
dommene har ikke nødvendigvis søvnproble-
mer, de opplever bare at døgnrytmen er i utakt
med samfunnet.
Når vi er helt nyfødte har vi et enormt søvn-
behov. Det er også en av de få gangene i løpet av
livet at samfunnet ikke blander seg i når vi skal
sove og når vi skal være våkne.
Men som alle nybakte foreldre snart finner
ut, så går det ikke lang tid før meninger og råd
om «naturlig babysøvn» strømmer inn. Skal
barnet sove alene eller sammenmed foreldrene?
Skal det legges og vekkes til en fast tid? Hvordan
får du barnet til å sove natten igjennom uten å
våkne? Når, hvor, med hvem og hvor lenge er
det best for barnet å sove?
Nyfødte synes faktisk ikke til å ha en fun-
gerende biologisk klokke. De første 6-8 ukene
sover de «kontinuerlig» og våkner bare for å
spise – og når de vekkes. Mellom 8-16 uke kan
man observere en døgnrytme, men den er bare
svakt synkronisert til klokke/samfunnsrytmen.
Det betyr at de har en døgnrytme, men den for-
skyves hele tiden i forhold til klokka. Etter circa
16 uker blir denne rytmen synkronisert og de
sover mest om natten.
– Barna er veldig, veldig unge før de må
begynne å tilpasse seg samfunnets krav når det
gjelder søvn, sier Lisa Sethre-Hofstad professor
i psykologi ved Concordia College i Minnesota.
Hun har sammen med Dahl forsket på søvn
blant barn på begge sidene av Atlanteren.
– I USA må mødrene tilbake på jobb etter
kun noen måneder. Dermed er de avhengige av
at babyene sover lenge og uavbrutt om natten,
slik at de selv får nok søvn til å klare en full dag
med jobbing. Det har ofte ikke så mye med hva
som er mest sunt for barnet, men hva som pas-
ser best for foreldrene og samfunnet.
Kulturelt betinget formiddagslur
Sethre-Hofstad påpeker at i jungelen av bøker
med råd om hvordan du skal få barnet til å sove,
så er det veldig få av dem som er skrevet av fag-
lige eksperter eller på bakgrunn av forskning.
– De aller fleste er basert på egenerfaring og
anekdotiske bevis. Mange av dem kan sikkert
være til hjelp for nybakte foreldre, men man
skal vite at her er det som oftest snakk om en
persons meninger, ikke noen universell sann-
het. Samtidig er dette noe det bør forskes mye
mer på.
Barn og søvn er også et område der vi fin-
ner store kulturelle forskjeller. I Norge er for
eksempel det helt naturlig at selv de minste
barna tar formiddagsluren utendørs, godt pak-
ket inn i vogna, selv om temperaturen er langt
nede på minussiden. I andre land ville dette bli
sett på som barnemishandling.
Sethre-Hofstad, som selv har vokst opp
18
– Det bør ikke være slik at hvis
du ikke sover på den måten
samfunnet ønsker
, så har du
automatisk en søvnforstyrrelse
som må behandles.
17
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Søvnsykdommer
og søvnfenomener
Insomni - søvnløshet
Å oppleve problemer med å
falle i søvn, opprettholde søvn,
våkne for tidlig, og/eller ikke føle
seg uthvilt selv etter rikelig med
tid i sengen. Dette er den mest
vanlige søvnlidelsen.
Hypersomni – dagsøvnighet
Søvnighet og søvntrang i
dagtimene, selv etter
tilstrekkelig nattesøvn.
Søvnapné
Et snorkefenomen der pustingen
stopper opp i en kortere eller len-
gre periode. Pustestoppene kan
forekomme flere hundre ganger i
løpet av en natt.
Rammer oftest menn.
Narkolepsi
Plutselige søvnanfall i løpet av
dagen. Søvnanfallene består av
REM-søvn, og kan opptre 2-6 gan-
ger på en dag. De varer sjeldent
mer enn 20 minutter.
Urolige ben
En ubehagelig følelse i bein og
føtter som gir en uimotståelig
trang til å bevege beina. Kan føre
til innsovningsproblemer
og avbrutt søvn.
Søvnlammelse
Å våkne midt i en REM-fase uten
at muskellammelsene forsvinner.
Man er våken, kan se og høre,
men ikke bevege seg i flere
sekunder. Det er skremmende
og før trodde man tilstanden ble
skapt av onde ånder.
Søvngjengeri
Forekommer gjerne hos barn
mellom 4-8 år, og forsvinner som
regel med alderen. Finner sted
under den dype søvnen. Man
reiser seg fra senga og går rundt
med åpne øyne, men reagerer
ikke på tiltale. Neste morgen
husker man ingen ting.
Kilde: Jes Gerlach,
Søvn
(2003)
