D
et er utrolig mye som skjer i hjernen
vår mens vi sover. Prosessene og
mekanismene er både gåtefulle og
utrolig viktige for vedlikeholdet av kropp og
sinn. I løpet av en god natts søvn sorterer
hjernen gjennom dagens opplevelser og
kategoriserer dem. Vi bedrer hukommelsen
vår og styrker immunforsvaret.
I løpet av nattesøvnen lader vi opp batte-
riene, stimulerer veksthormoner som blant
annet vedlikeholder hud, muskler, knokler
og hår. Søvn stimulerer immunforsvaret,
styrker intellektet og kreativiteten, samt
minsker risikoen for stress, angst og depre-
sjon. Hjernen rydder i dagens inntrykk og
restituerer viktige nervebaner.
– Hvorfor vi sover er det ingen som vet. Vi
vet en del om hva som skjer mens vi sover,
men vi vet lite om hva som kjennetegner
restitusjonsprosessen i hjernen. Vi vet ikke
nok om denne komplekse mekanismen
som stenger av impulsene fra omgivelsene
og vi skulle gjerne vite mye mer om helseef-
fektene av å sove/ikke sove nok, sier Trond
Bratlid, førsteamanuensis og psykiater ved
UiT.
Vitenskapen definerer søvn hos men-
nesker ved å måle hjerneaktivitet (EEG),
muskelspenninger (EMG) og øyenbevegel-
ser. Søvnforskning er et relativt ungt fagfelt,
og registrering av hjernebølger under søvn
ble først tatt i bruk rundt 1930.
Menneskers søvn deles inn i fem for-
skjellige stadier, hver med sin egne EEG/
EMG-profiler og funksjoner. Felles for dem
alle er at hjernebølgene blir langsommere,
pulsen, stoffskiftet og kroppstemperaturen
senkes.
De forskjellige søvnstadiene har for-
skjellige EEG-mønstre, og forskere kan ved
hjelp av disse finne ut hvor forsøkspersonen
befinner seg i søvnsyklusen. Disse EEG-møn-
strene er dog helt forskjellige hos andre dyr,
og kan ikke brukes til å definere søvn hos
andre arter. Der er det nesten enklere å
definere søvn ut ifra hva det ikke er.
– Forskjellen på søvn og det å være
bevistløs, er at søvn er en reversibel tilstand.
Det er mulig å vekke noen som sover, påpe-
ker Trond Bratlid, førsteamanuensis og psy-
kiater ved UiT.
– Samtidig er forskjellen på søvn og det å
være våken, at hjernen stenger ute impulser
utenfra og man er ikke særlig bevisst sine
omgivelser.
Vi er innom de forskjellige stadiene flere
ganger i løpet av natten. Den første delen av
nattet bruker vi mest tid på dyp søvn, mens
vi opplever mer og mer REM-søvn på mor-
genkvisten. Det er ikke uvanlig å våkne fra
REM-søvn.
Hva skjer når vi sover?
Vi vet alle hva søvn er, men det er allikevel ikke så enkelt
å forklare tilstanden.
Tekst: Linn Sollied Madsen
13
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Søvnfaser
Stadium 1: overgangsfasen
(5 % av nattesøvnen)
• Kroppen slapper av og man begynner å
gli bort. Hjernebølgene blir langsommere,
man har langsomme og rullende øyebe-
vegelser, men man er fortsatt meget lett
å vekke. Det skal ikke mer til enn en lyd,
eller en plutselig idé, så er man lysvåken
igjen.
Stadium 2: lett søvn
(50 % av nattesøvnen)
• Hjernen stenger ute impulser utenfra
og man er middels vanskelig å vekke.
Hjernebølgene er enda langsommere
og øyebevegelsene mangler. Har man
sovet dårlig vil kroppen den påfølgende
natten sikre seg mest mulig dyp søvn,
og heller kutte ned på stadium 2-søvn.
Dette indikerer at flere viktige biologiske
funksjoner finner sted under dyp søvn
enn under lett søvn.
Stadium 3 og 4: dyp søvn
(20-25 % av nattesøvnen)
• Stadium 3 og 4 har forskjellige EEG-pro-
filer, men slås ofte sammen da de ellers
er svært like. Hjernebølgene er på sitt
langsomste og høyeste og musklene er
mer avslappet enn på de lettere søvnsta-
diene. Det er vanskelig å vekke en person
fra dyp søvn, og det er den viktigste delen
av søvnen for å bli uthvilt neste dag. Det
er under dyp søvn at blant annet vekst-
hormoner skilles ut i kroppen, og den er
spesielt viktig for barn og unge.
rem-søvn
(20-25 % av nattesøvnen)
• REM står for Rapid Eye Movement, og
karakteriseres blant annet av kjappe
øyebevegelser. Hjernebølgene er raske
og lave og ligner på lettere søvn eller
våkenhet. Denne fasen kommer vanligvis
etter 90 minutters søvn, og det er ofte
i denne fasen at vi drømmer (men vi
drømmer også i andre søvnfaser). Under
REM-søvn har vi nesten ingen muskel-
kraft og kroppen er nærmest lammet.
Dette gjør at vi ikke lever ut drømmene
våre fysisk.
Trond Bratlid.
Førsteamanuensis i psykiatri ved UiT og Nord-Nor-
ges representant ved Nasjonal kompetansetjeneste
for søvnsykdommer (SOVno).
Foto: Linn Sollied Madsen
