døgnrytmen vår til stadighet justeres for å
tilpasse oss nye forhold, ofte på bakgrunn av
teknologiske nyvinninger. Som nevnt gjorde
introduksjonen av gatelys at vi kunne være
oppe lengre. Introduksjonen av elektrisk strøm
i private hjem påvirket også folks døgnrytme,
spesielt i Nord-Norge på vinteren.
Amerikanske forskere kom til Tromsø på
tidlig femtitall for å undersøke om perioder
med midnattssol og mørketid hadde så store
innvirkninger på søvnlengden som reiseskild-
ringer og andre røverhistorier fortalte om.
Ryktene skulle ha det til at folk nord for
polarsirkelen knapt sov i sommermånedene, og
i stedet valset rundt i gatene til alle døgnets tider.
Forskningen viste at dette ikke stemte i det hele
tatt og at søvnlengden knapt forandret seg fra
sommer til vinter. Det som derimot forandret
seg var leggetidspunktet, og forskernes teori var
at folk la seg tidligere på vinteren av ren kjed-
somhet. En fjerdedel av de spurte var allerede
i seng klokken 9 i vinterhalvåret, nøyaktig på
samme tidspunkt som strømforsyningen ble
skrudd av. Ingen elektrisk opplysning, ingen
grunn til å holde seg våken.
I våre dager er problemet nesten motsatt.
Med alle våre elektriske dippedutter og uende-
lige underholdningstilbud har man fått mange
gode grunner til å utsette leggetid. I tillegg blir
vår indre biologiske klokke også påvirket av
kunstig lys.
– Kunstig belysning, lys fra lamper, TV-,
PC- og mobilskjermer, ja til og med gatelykter
kan virke inn på døgnrytmen vår. Det er ikke
sånn at den bare styres av naturlig sollys. Sitter
man oppe om natten foran dataskjermen så får
hjernen kontinuerlig beskjed om det ikke er nå
vi skal sove, og trettheten kan utebli, forklarer
Trond Bratlid, førsteamanuensis i Forsknings-
gruppe psykiatri ved UiT og Nord-Norges
representant ved Nasjonal kompetansetjeneste
for søvnsykdommer (SOVno).
– Det forskes mye på dette, og i en del
byer i utlandet har de begynt å kutte ned på
gatebelysningen, i håp om ikke å forstyrre folks
døgnrytmer.
Ekstra belysning har ikke like stor inn-
virkning på alle, og det er særlig de som har
en tendens til å strekke døgnet som vil merke
forstyrrelser. Og går man glipp av morgenlyset
mellom klokken 7 og 9, som i særlig grad er med
på å stille vår indre klokke, så kan det være tungt
å opprettholde en stødig døgnrytme.
Blir b-mennesker i puberteten
Fra naturens side er vi alle utstyrt med vår egen
døgnrytmevariasjon. Det varierer fra person til
person når på døgnet det er mest naturlig for
dem å stå opp eller å gå og legge seg. Noen er
morgenmennesker, såkalte a-mennesker, som
står opp tidligere enn de aller fleste, og føler seg
på topp ommorgenen. Andre er kveldsmennes-
ker, eller b-mennesker, som foretrekker å for-
skyve døgnet til et senere tidspunkt enn største
delen av befolkningen. Det er også individuelt
hvor lang nattesøvn man behøver før man føler
Sengens utseende og plassering har vært styrt av både praktiske hensyn og mote. Sengemotene oppstod i hoffene og ble filtrert ned gjennom borgerskapet til bonde-
standen. Derfor regjerte himmelsengen i så mange år. Her et overdådig eksempel fra Katarinapalasset i Russland. Foto: Trygve Bølstad/Samfoto
16
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
SØVN
