F
ortreffeligheten av å stå opp tidlig har
vært forfektet helt siden antikken.
«Det er godt å være oppe før daggry,
for slike vaner bidrar til helse, rikdom
og visdom», påstod Aristoteles. Han
fikk støtte av puritaneren Benjamin Franklin
som likeså godt skrev en bok som het «Tidlig
i seng og tidlig opp er nyttig både for sjel og
kropp, eller Å stå opp tidlig – en naturlig, sosial
og religiøs plikt».
Å stå opp tidlig har blitt sett på som noe
særlig fromt og aktverdig. Et tegn på et hardtar-
beidende og gudfryktig menneske, i motsetning
til de late og muligens kriminelle menneskene
som foretrekker kvelden. Morgenstund har
som kjent gull i munn.
Gull er kanskje ikke det første en stakkars
nattugle assosierer med ubarmhjertig vekker-
klokkekiming klokken 07.00 mandags morgen.
Der han søvndrukken tusler mot badet, kan
morgengry virke som et svært unaturlig tids-
punkt å stå opp. Og hvem har egentlig bestemt
at å stå opp tidlig er typisk menneskelig? Er det
kanskje på tide å slå et slag for b-mennesket?
Både Aristoteles og Franklin kan nemlig godt
roe ned selvgodheten. Når på døgnet vi må
sove, og hvor mye søvn vi trenger, har lite med
hvor dydsmønstret eller arbeidsomme vi er.
Det bestemmes av vår indre biologiske klokke
– døgnrytmen.
– Alt fra alger til mennesker har en døgn-
rytme, og har hatt det siden tidenes morgen.
Rytmen styres i stor grad av lys og vekslingen
mellom natt og dag, men dette varierer fra art til
art. Hos mange dyr som hører hjemme i Arktis,
for eksempel reinsdyr, er det vanskelig å spore
noen døgnrytme når midnattssolen står på sitt
høyeste. Reinens døgnrytme styres i stor grad
av lyset, påpeker forklarer Karl-Arne Stokkan,
biologiprofessor ved UiT.
Han har forsket på døgnrytmer hos arktiske
dyr, og midnattssolen og mørketidens påvirk-
ning av dyrenes søvnmønster.
Slaver av døgnrytmen
Alle mennesker har individuelle variasjoner i
sin personlige døgnrytme, men mennesket som
art har store fellestrekk som utviklet seg den
gang vi levde utelukkende i tropene. Siden natt
og dag er like året rundt i tropiske strøk, er vår
døgnrytme relativt lik året rundt, i motsetning
til mange dyr som lever i polare strøk.
Vår døgnrytme styres ikke i like stor grad av
lyset, og folk som lever nord for polarsirkelen
sover ikke særlig mye lengre om vinteren enn
om sommeren, selv om det kanskje kjennes
sånn ut. Lys er allikevel en viktig faktor, og hjel-
per oss med å holde vår indre rytme i takt med
soldøgnet.
Vi har selv ikke mulighet til å overstyre den
indre biologiske rytmen i særlig grad, selv om
det skulle passe livsstilen vår bedre. Vi kan for-
skyve døgnet vårt over tid, men hopper vi mye
fram og tilbake, vil det få negative innvirknin-
ger.
10
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
SØVN
Bier
sover 6 – 8 timer
i døgnet
inne i bikuben.
