A
lle somhar vært småbarnsforeldre,
eller gjennomgått en i overkant
festlig russefeiring vet at vedva-
rende søvnmangel er nok til å gjøre enhver
både desperat og litt smårar. Det vet også
verdens avhørseksperter, og det å nekte
mennesker søvn og hvile over lengre tid er
fortsatt en del av avhørsmetodene enkelte
stater har.
– I en avhørssituasjon blir de fleste
enklere å ha med å gjøre, mer medgjørlige
om de ikke har fått nok søvn i forkant. Uten
tilstrekkelig restitusjon har du få forsvar-
sverk oppe og du gjør nok som du blir bedt
om, sier Magne Frostad, førsteamanuensis
og spesialist på folkerett ved UiT.
Kritiserte Israel
Det er FNs konvensjon om sivile og poli-
tiske rettigheter (SP) som i sin artikkel 7
stadfester at «Ingen må utsettes for tor-
tur eller for grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff. I
særdeleshet må ingen, uten sitt frie sam-
tykke, utsettes for medisinske eller viten-
skapelige eksperimenter.» Tilsvarende
inneholder FNs torturkonvensjon et for-
bud mot tortur. I Europa gjelder i tillegg
artikkel 3 av den Europeiske menneske-
rettskonvensjonen (EMK) som sier mye av
det samme. Konvensjonene tar i hovedsak
for seg handlinger begått av offentlige tje-
nestemenn eller -kvinner, men har etter
hvert også stilt krav til hva staten må gjøre
for å hindre private fra å utføre de samme
handlingene.
– Fra i alle fall slutten av 90-tallet ble
vedvarende søvnfrarøvelse ansett som
tortur i seg selv. Blant annet ble Israel kri-
tisert av FNs torturovervåkingskomite for
sine avhørsteknikker av palestinske fanger
i 1998. Israelsk høyesterett bestemte da
også i 1999 at bruk av blant annet søvn-
frarøvelse var ulovlig, men allikevel greit i
visse tilfeller.
Pakkeløsning på tortur
Tyve år tidligere ble Storbritannia
anklaget for bruk av tortur i forbindelse
med avhør av mistenkte IRA-medlemmer.
Britene benyttet seg av en pakkeløsning
av såkalte «oppmykingsteknikker». Disse
inkluderte søvnfrarøvelse, hette over
hodet, høye lyder, lite mat/drikke og smer-
tefulle og ubehagelige stillinger over tid.
Den gangen bestemte den europeiske
menneskerettsdomstolen at den samlede
pakken nokmåtte anses som«umenneske-
lig eller nedverdigende behandling», men
at det ikke nådde helt opp i torturkatego-
rien. Det var altså fortsatt ulovlig, men ikke
ille nok til å bli ansett som tortur.
– Hadde det vært nå, hadde nok disse
pakkeløsningene blitt ansett for tortur.
Man er blitt strengere med årene, og både
FN og det europeiske menneskerettighets-
systemet satt lenge på gjerdet i forholdt til
blant annet søvnfrarøvelse, sier Frostad.
Korte netter i Guantánamo
Nå regnes vedvarende søvnfrarøvelse som
tortur i seg selv, men det er fortsatt litt dif-
fust hvor lite søvn man skal ha fått før det
teller. Det vet blant annet USA å utnytte. I
kampen mot terror har de bestemt at fan-
ger i Guantánamo Bay kan få så lite som
fire timer søvn i døgnet i opp til 30 dager.
Denne perioden kan også forlenges.
– Mange mener dette er for lite søvn,
men USA mener det er nok. Og dette er
jo faktisk en innstramming fra hvordan
det var før. Hadde de forsøkt det samme
på vanlige mistenkte hjemme i USA, kan
jeg love deg at det hadde blitt ramaskrik
fra mektige borgerrettighetsgrupper. Det
hadde vært helt ugjennomførbart, mener
Frostad.
– Vedvarende søvnfrarøvelse er både
fysisk og mental tortur, og sommed annen
tortur er den jo ikke nødvendigvis veldig
effektiv. Blir du desperat nok etter søvn
innrømmer du nok det meste, uansett om
det er sant eller ikke. Blir du desperat nok
vil du gjøre hva som helst for å levere den
informasjonen du tror passer.
helt vanlig også i Norge at hele familien sov på
samme rom. For de fleste var det sikkert både
økonomiske og praktiske hensyn som førte til
en slik sovekultur. Norge er et kaldt land, og
husene var små og gjerne dårlig isolerte. Å sove
sammen var rett og slett både varmere og billi-
gere, og er en skikk man fortsatt finner mange
steder i verden.
– I vårt moderne samfunn har vi ofte glemt
bakgrunnen for mange av våre sovevaner. Det
kan også være vanskelig å skjønne andre kul-
turers sovevaner når man ser dem utenfra.
Nordeuropeere har tidvis sett på søreuropeere
som late siden de tok seg en lang siesta midt på
dagen. Det er en skikk som stammer fra da de
fleste var bønder, og det var alt for varmt å jobbe
når solen stod som høyest.
– Våre søvnvaner har ofte en ganske prak-
tisk opprinnelse.
Elektrisk lys påvirker døgnrytmen
En klassisk lang, sammenhengende natte-
søvn er også en rimelig praktisk løsning i vårt
moderne samfunn. De fleste av oss står opp i
sjutida og legger oss i ellevetida, uavhengig av
hva vår indre døgnrytme måtte finne naturlig.
Det er lettere å tilpasse seg samfunnet, enn å
være i opposisjon.
– Det klassiske vestlige sove- og arbeids-
mønsteret passer a-mennesker godt. De er mest
produktive tidligst på dagen, og blir naturlig
trette på kvelden når det er på tide å legge seg
igjen. For b-mennesker, passer det litt dårligere.
De er ofte trettest på morgenen, men kvikner
betydelig til utover kvelden, når de ifølge sam-
funnets regler skal gå og legge seg. Det er synd
på utpregede b-mennesker, ler Dahl.
I tillegg opplever vi til stadighet at
15
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
Er frarøving av søvn tortur?
Bevisst bruk av søvnfrarøvelse benyttes fortsatt som avhørsme-
tode i flere vestlige demokratier.
Tekst: Linn Sollied Madsen
Tove Irene Dahl.
Professor i psykologi ved UiT.
Foto: Lars Åke Andersen
16
