rovdyr. I løpet av natten skifter de på å sove
ytterst, slik at alle får nok søvn. Ender sover
alltid med ett øye åpent, på evig utkikk etter
potensielle fiender.
Og neste gang du legger deg i den trygge
senga di, i det trygge huset, husk å ofre en tanke
til indusdelfinen, en blind elvedelfin som har et
meget godt utviklet sonarsystem. Delfinen lever
i ei stri pakistansk elv, der den må svømme kon-
tinuerlig for å overleve. Selv med halve hjernen
våken hadde den risikert å bli truffet av trestam-
mer eller andre ting som dukker opp i den strie
strømmen. Indusdelfinen har løst problemet
med hundrevis av mikroblunder på cirka ett
minutt. Til sammen utgjør disse mikroblun-
dene rundt syv timer i døgnet, og gjør indus-
delfinen til kongen av power naps.
Søvn er så viktig at absolutt alle levende
vesener har innbakt en hvilepause i sin daglige
rytme. Bakterier og planeter har daglige perio-
der av innaktivitet. Bier sover 6-8 timer i døgnet
inne i bikuben. Gullfisk sover, selv om de ikke
lukker øynene. Ikke all denne hvileaktiviteten
kan med rette kalles søvn slik vi opplever den.
Det er vel tvilsomt at amøber drømmer, og kan
man egentlig vekke en kaktus?
Dyr som går i dvale får jo rikelig med avslap-
ping og energisparing i løpet av vinteren, men
selv disse dyrene er avhengige av jevnlig søvn i
vintermånedene.
– Forskning tyder på at dyr som går i hi
«våkner opp» flere ganger i løpet av vinteren,
der formålet med denne oppvåkningen er å
sove en stund. Det koster mye energi å våkne
opp fra dvale, så det tyder på at søvnen bringer
med seg noen livsviktige fordeler som gjør det
verdt det. Det kan jo ikke bare være energispa-
ring, for da hadde det vært mer effektivt å bare
forbli i dvale, sier han.
Alle sover, men de fleste arter gjør det på sin
helt egne måte, og antakeligvis av mange for-
skjellige fysiologiske grunner.
Nøyaktig hvorfor og hvordan søvnmønste-
ret vårt har utviklet seg, er det ingen som vet
med sikkerhet.
– Dette er antakeligvis noe vi har med oss fra
våre forfedre den gangen vi bodde i trær, eller
på savannen. Kanskje var det evolusjonsmessig
et fortrinn at søvnbehovet tvang våre tidlige for-
fedre til å holde seg i ro om natten, mens farlige
rovdyr var ute på jakt?
– Det er svært vanskelig å se årsakssammen-
henger for noe som kan ha blitt etablert under
helt andre forhold enn det vi lever i nå.
Arkeologiske funn kan ikke fortelle oss så mye
om når, eller hvor lenge, steinaldermennesker,
vikingene eller middelalderbøndene sov. Deri-
mot kan skriftlige kilder noen ganger gi oss en
pekepinn på hva som har vært vanlig før i tiden.
Tidligere delte vi nattesøvnen i to
Historiker Roger Ekirch ved Virginia Tech
fant, etter 16 års møysommelig arbeid, frem
til over 500 referanser til hvordan søvnmøn-
steret var blant vesteuropeere (hovedsakelig
briter) fra senmiddelalderen fram til moderne
tid. Funnene tydet på at det søvnmønsteret vi
i dag ser på som naturlig, en sammenhengende
8-timerssøvn, er av en relativt moderne dato.
I dagbøker, rettsdokumenter, legevitenska-
pelige bøker og skjønnlitteratur fant Ekirch
beskrivelser av et to-søvnsmønster som etter alt
12
labyrint
•
kunnskapsmagasinet
fra
u
i
t
norges
arktiske
universitet
TEMA:
SØVN
Dvale er en langt mer passiv tilstand enn søvn. I ekte dvale senkes puls, kroppstemperatur, stoffskifte og innånding dramatisk. Piggsvin, flaggermus og hoggorm er
eksempler på norske dyr som går i dvale og kroppstemperaturen kan gå ned mot nullpunktet. Brunbjørnen går ikke i ekte dvale, men derimot i såkalt vintersøvn, der
de fysiologiske funksjonene ikke senkes i like stor grad. Foto: Elvig Hansen/Scanpix
14
