Skriv ut Lukk vindu


 

Vernepleie (deltid, samlingsbasert) - bachelor

Fakta

Varighet:4 År
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i vernepleie
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:16. oktober
Søknadskode:3095

Beskrivelse av studiet

Vernepleiestudiet er på 180 studiepoeng, og gjennomføres enten som et treårig heltidsstudium eller som et samlingsbasert deltidsstudium over fire år. Studieprogrammet består av 15 emner, 50 stp. er praksisstudier og 130 stp. er teoristudier.

Vernepleieutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med personer som har behov for tjenester, pårørende, andre tjenesteytende og aktører for å fremme deltakelse, inkludering, demokrati og likeverd.

Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleieutdanning (2019), §3 innholder detaljerte læringsmål innenfor kompetanseområdene:

Fullført utdanning danner grunnlag for å søke offentlig autorisasjon som helsepersonell.


Oppbygging av studiet

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (vår)
VPL-1302 Introduksjon til vernepleieryrket, menneskets psykologi, utvikling og læring (15 stp)
HEL-0745 Samhandling, etikk og akademiske ferdigheter i helse- og sosialfag (10 stp)
2. sem (høst)
VPL-1304 Legemiddelregning, farmakologi og førstehjelp (5 stp)
VPL-1305 Vitenskap og samfunn (10 stp)
VPL-1306 Kommunikasjon og samhandling (5 stp)
3. sem (vår)
VPL-1307 Kommunikasjon og relasjoner i praksis (15 stp)
VPL-1308 Miljøterapi, habilitering og rehabilitering (10 stp)
4. sem (høst)
VPL-1309 Helse og omsorg (20 stp)
5. sem (vår)
VPL-1310 Rehabilitering, habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis (15 stp)
6. sem (høst)
VPL-1311 Likeverd i kultur og samfunnsdeltakelse (15 stp)
VPL-1312 Velferd, psykisk helse, rus (10 stp)
7. sem (vår)
VPL-1313 Velferdsendring i praksis (20 stp)
VPL-2314 Tverrprofesjonelt samarbeid (5 stp)
8. sem (høst)
VPL-2315 Profesjonsutøvelse i organisasjoner (10 stp)
VPL-2316 Vernepleierfaglig fordypning (15 stp)
Beskrivelse av det enkelte emnet (søk på semester og emnekode) i : Emnekatalogen

Hva lærer du?

Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten:

Ferdigheter

Kandidaten:

Generell kompetanse

Kandidaten:


Undervisning og eksamen

Undervisning

Deltidsstudiet i vernepleie er samlingsbasert, og gjennomføres over 4 år/8 semester, det vil si 75% studieprogresjon. Som deltidsstudent forventes en å arbeide 30 timer i uken med studiet. Samlingene vil legges til Finnsnes og Harstad, i tillegg til noen digitale samlinger. Samlingene er på 1-2 uker. Antall samlinger per semester vil variere. I semestre hvor det gjennomføres praksisstudier vil det være få, eller ingen, samlinger utover praksis, mens det i ordinære semestre vil være 3-6 samlinger per semester.

Studiet anvender varierte arbeids- og undervisningsformer for å stimulere studentene til å integrere teori og praksis, slik at de oppnår forventet læringsutbytte.

Vernepleieutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet har som overordnet mål å utdanne reflekterte praktikere. For å nå dette målet legges det vekt på å bruke ulik metodikk som for eksempel casestudier, ulike former for prosjektarbeid, ferdighetstrening og undervisningsteknologi. Felles for disse er at studentaktivitetene settes i fokus. Det anvendes også tradisjonelle arbeidsformer som forelesninger og selvstudier.

For at studentene skal oppøve evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre er arbeid i grupper en sentral arbeidsform.

I studiet inngår tre obligatoriske praksisperioder. Det vil også være obligatorisk oppmøte og deltakelse på en del læringsaktiviteter. Hva som er obligatorisk, og hvilke krav som stilles til oppmøte og deltakelse framgår av de enkelte emneplanene. Studentene må beregne å ha full permisjon fra eventuell jobb i praksisperiodene.

Eksamen

Eksamen og vurdering er regulert i henhold til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Hensikten med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter, og vurdering vektlegger prøving og sluttresultat. Vurdering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen i løpet av studiet. Vurdering skal også sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse i henhold til læringsmålene for studiet.

Vurderingsformene omfatter både praktiske, muntlige og skriftlige eksamener. Vurderingene gjennomføres både i gruppe og indviduelt, som hjemmeeksamener og som skoleeksamener. Vurderingsformene er valgt med bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene i hvert enkelt emne. Emnene vurderes enten med bokstavkarakterer A-F, eller til bestått/ikke bestått.

I emnenplanene redegjøres det for de konkrete arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer knyttet til det aktuelle emnet. Det framgår også av emneplanene hvilke emner som må være bestått for å kunne gå videre i studiet.


Praksis

Studiet har tre praksisperioder - én i hvert studieår.

Praksis 1 – Kommunikasjon og relasjoner i praksis. Varer i 9 uker. Aktuelle praksissteder kan være: boliger, dagsenter, avlastning, og andre tjenester for personer med utviklingshemming, vekstbedrifter, skole og barnehage.

Praksis 2 – (Re)habilitering, helsearbeid og miljøterapi i praksis. Varer i 9 uker. Aktuelle praksissteder kan være: sykehjem, hjemmesykepleie og omsorgsleiligheter med heldøgns omsorg.

Praksis 3 – Velferdsendring i praksis. Varer i 12 uker. Aktuelle praksissteder kan være: tjenester innen rus og psykiatri, skole og barnehage, vekstbedrifter, flyktningetjenester og mottak, barne- og ungdomstjenester, samt tjenester for personer med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne.

Studenter må påregne å få praksis andre steder enn i nærheten av eget bosted. Praksisperiodene gjennomføres i våre avtalekommuner i Nord-Norge. Praksis ved eget hjemsted kan være mulig dersom hjemsted er i en avtalekommune, men det kan ikke garanteres. Tildeling av praksisplasser gjøres via instituttet og den enkelte student har ikke anledning til å skaffe praksisplass selv. Studentene må beregne å ha full permisjon fra eventuell jobb i praksisperiodene.

For mer informasjon om praksis på vernepleiestudiet, se nettsiden for praksis.

Du kan søke om å få gjennomføre praksis 3 i utlandet - les mer om dette under Utveksling.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Utveksling

Vil du oppleve en annen kultur og et annet språk? Frister det å tilegne seg verdifull kunnskap og erfaring som du ikke vil få hjemme? Ved å reise på utveksling vil du få nye perspektiver, bli en mer attraktiv arbeidstaker og lære å bli mer selvstendig.

På vernepleie, deltid kan du søke om å få dra på utvekslingsopphold i syvende semester.

Ønsker du å reise ut, er det lurt å begynne planleggingen i god tid. Informasjon om søknadsfrist, søknadsprosessen og stipendmuligheter finner du på universitetets sider om utveksling. Trenger du mer informasjon om utveksling/utenlandsopphold, ta kontakt med internasjonal koordinator.

For oppdatert oversikt over hvilke universiteter studieprogrammet i vernepleie har avtale med, vises det til UiT´s nettsider om internasjonalisering. Du kan også ta kontakt med internasjonal koordinator.


Jobbmuligheter

Med en bachelor i vernepleie får du kompetanse innen både helse- og sosialfaglig arbeid. Det er et bredt spekter av spennende og varierte yrkesmuligheter for mange ulike brukergrupper. Å jobbe som vernepleier er spesielt knyttet opp mot personer med funksjonsnedsettelse, men en kan også finne mange vernepleiere i:

Etter fullført bachelorgrad kan du søke om autorisasjon som vernepleier. Det er stort behov for vernepleierens kompetanse.

Du kan lese mer om vernepleieryrket på nettsidene til FO Fellesorganisasjonen for vernepleiere, sosionomer og barnevenspedagoger og i UiTs yrkeskatalog.

Videre studier

Fullført bachelorutdanning i vernepleie kvalifiserer til opptak ved ulike mastergradutdanninger og videreutdanninger, både i inn- og utland.Blant annet Master i velferdsendring som tilbys ved UiT, Harstad.

Aktuelle fagområder for videreutdanning, er blant annet: miljøarbeid, veiledning, psykisk helse, rehabilitering, rus, folkehelse, pedagogikk/spesialpedagogikk, sosialt arbeid, administrasjon og ledelse.