Endringer i naturen som følge av menneskelig aktivitet står i fokus i museets store dyreutstilling. Vi tar opp problemer som reinsdyr og overbeiting, rovdyr og husdyr, gjengroing av kulturlandskapet og innførte arter som mink og kongekrabbe. I én monter ser vi en tenkt konsekvens av global oppvarming; en rosa flamingo som elegant vader rundt i Prestvannet. Slik ønsker vi å vise hvordan vi mennesker påvirker naturen og hvordan naturens mange dyrearter reagerer på slike endringer. Vi får også se at vern av arter kan gi gode resultater, eksempelvis for havørna.

Utstillinga byr også på møter med nordnorske dyr som bjørn, fjellrev, rype og sjøfugl av mange slag. De som husker museets gamle zoologiske utstilling vil nikke gjenkjennende til noen av artene, men alle montrene er bygget opp helt på nytt og temaene er nye. Vi fokuserer på tre hovedtemaer; evolusjon og seleksjon, tilpasning til nordnorske miljøer og menneskeskapte endringer i naturen.

"NaturligVIS" byr på kunnskap og opplevelser for alle - her er stoff for skolene, fakta for turistene, og et eget område hvor barna kan utforske naturen. De minste besøkende har dessuten sin egen løype gjennom utstillinga; små, runde montre nesten helt nede ved gulvet inneholder overraskelser for de yngste.

Foto: Marius Fiskum 

Den største overraskelsen for mange er å se en gammel slektning, en modell av Homo erectus ("det oppreiste mennesket") hilser velkommen ved inngangen. Denne menneskearten i vår egen slekt eksisterte i lang tid, og døde ikke ut før for ca. 40 000 år siden. Modellen innbyr til refleksjon over vår egen art, Homo sapiens, sin korte historie på vår planet, men en historie som har fått så dramatiske følger for kloden vår.

Et annet blikkfang i utstillinga er det store skjelettet av en nebbkval, som er montert nærmest dykkende ned fra taket. Dette er en stor hann som er nesten ti meter lang, og skjelettet er vakkert lyssatt for å gi en undervannsstemning. Skjelettet har vært i museets eie i mer enn hundre år, uten  tidligere å ha vært utstilt. Men nå kan det beskues, sammen med ulven, gaupa, en sverdfisk og selveste Charles Darwin.

 

 

Sist endret: 22.06.2020 10.49