De samiske skolebarna ble nekta å joike på skolen i den samiske kommunen Kautokeino av det samiske skolestyret. Hva skjedde?Et kunstnerektepar var på besøk på skolen i Kautokeino og lot ungene joike. Det er akkurat denne dagen i februar 1953 at historia om joikeforbudet begynner. Foto: Elisabeth Brokke.
I 1953 vedtok skolestyret i Kautokeino et forbud mot å joike på skolen. I 1976 gjorde skolestyret forbudet enda strengere, da fikk ikke lærerne undervise om joik. Dette var i ei tid da stoltheta om det å være samisk og den samiske kulturen begynte å vokse frem for fullt. Vedtaket er aldri blitt omgjort.
Ola Graff, professor ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet har saumfart kommunearkivene på jakt etter alle dokumentene i denne saka. Han har også intervjuet er rekke av dem som var involvert, fra skolesjef til lærere og elever.
Hele historien
I boka ”Joikeforbudet i Kautokeino” fortelles for første gang hele denne historia.
Professor Ola Graff. Foto: June Åsheim.
- Det er mange grunner til at et slikt forbud ble innført, forteller Ola Graff. - Det er neppe ett enkelt fasitsvar.
Etter hvert ble det harde fronter for og imot. I 1976 gikk saka helt til Stortinget. Men statsråden aksepterte forbudet, til tross for at den nasjonale læreplanen hadde åpnet for å snakke om joik.
- Gjelder forbudet ennå?
- Nei. Nå er det helt borte. Men det er påfallende at ingen vet helt sikkert når eller hvordan forbudet forsvant. Det har jeg også prøvd å forklare i boka.
“Hvis vi, som skal ha et skolestyre sammensatt av 100 % samer, har funnet at det å joike (som også er 100 % samisk) er syndig og stygt – ja, da er det ikke lengre verd å leve som same. Sannelig ikke rart at så mange prøver å skjule sin identitet som same når et 100 % sammensatt skolestyre mener at 100 % samisk folkemusikk er forkastelig."
