Om Nordnorsk Folkemusikksamling
Nordnorsk folkemusikksamling blei oppretta ved Tromsø Museum i 1949 av lektor Arnt Bakke. Samlinga omfatter både norsk-, samisk- og finskspråklig tradisjon. Arnt Bakke bestyrte samlinga for det meste på fritida fram til sin død i 1976. De par siste årene var han pensjonist, og de siste par årene før det bestyrte han samlinga med stipend fra NAVF. Etter Bakkes død ble Ola Graff engasjert til å rydde og katalogisere samlinga. Fra 1982 ble det opprettet ei fast konservatorstilling knytta til samlinga hvor Ola Graff har vært ansatt, først som stipendiat og fra 1986 som konservator.
Det ble etablert et klimaregulert lydarkiv som ble tatt i bruk i 2002. Fra midten av 2000-tallet startet arbeidet med å digitalisere lydsamlinga. Dette arbeidet gikk over 5-6 år. Etter at samling er digitalisert, er det påbegynt et arbeid med å gjøre gamle opptak tilgjengelig på nettet.
Samlinga er et senter for musikketnologisk forskning med tilknytning til landsdelen. Det arbeides med innsamling, dokumentasjon, forskning og formidling.
Norskspråklig tradisjon:
De eldste opptegningene av melodier er fra Alta i 1799, noen danseslåtter, nedskrevet av italieneren Acerbi. Den første store samlinga med melodier stammer fra presten Ole Tobias Olsen og er fra Rana. Originalene er på Universitetsbiblioteket i Oslo, men samlinga er gitt ut i boka "Folketonar frå Nordland", 1982. Landsdelen har også hatt besøk av profesjonelle folkemusikksamlere som Catharinus Elling, Arne Bjørndal og O.M.Sandvik. Materialet fra alle disse finnes som kopi ved Tromsø Museum.
Tradisjonsmusikk fra Nord-Norge ble også samla inn av ulike ildsjeler, som Harald Strøm i Velfjord, Harald Bakke i Salten, M.B. Hansen i Rana, Daniel Hægstad i Lødingen, Johan Nymo i Målselv, Alf Gamslett i Ullsfjord, Hagbart Elstad i Lofoten, Peder Hansteen i Nesna, Håkon Berg Johansen i Beiarn, Edvard Ruud fra Elgsnes og mange flere. Alt materiale finnes samla på Tromsø Museum.
I 1955 reiste NRK, Folkemusikkavdelinga i samarbeid med Arnt Bakke gjennom hele Nordland på en stor opptakstur.
Samiskspråklig tradisjon:
Den eldste notenedtegnelsen av joik fra Norge er fra 1799. Det var en italiener, Acerbi, som skreiv ned to melodier (se artikkelen "En italiener på Nordkapp i 1799" i boka "Av det raudaste gull", 2005). De eldste opptakene av joik stammer fra ca 1905 fra Karesuandosamer som flytta til Tromsø-området. Opptakene ble gjort på voksrullfonograf av Väinö Salminen og befinner seg ved SKS i Helsinki. To av disse melodiene er lagt ut på hjemmesida til Nordnorsk folkemusikksamling, under artikkelen "Joiker med ett motiv", med tillatelse fra SKS.
Arnt Bakke begynte tidlig å samle fra samisk tradisjon. Det eldste opptaket er fra (trolig) 1952 hvor Nils Nilsen Biti fra Šoušjávri (Bikko Nilla) ble invitert til Tromsø for å gjøre opptak. Han joiket inn 45 melodier på lydband for samlinga. Etter hvert bygde Arnt Bakke opp et stort arkiv som er blitt kjent som Joikesamlinga.
I 1960 reiste NRK, folkemusikkavdelinga v/ Rolf Myklebust i samarbeid med Tromsø Museum v/ Arnt Bakke på en større opptakstur i Finnmark. Deler av dette materialet ble presentert i en serie radioprogram i NRK samt på platene "Norsk folkemusikk" FEP 43 og "Folkemusikk frå Nord-Noreg og Sameland" GRCD 4070.
Arnt Bakke spilte inn litt over 2000 joiker for Tromsø Museum.
På 1980-tallet arbeidet Ola Graff med materialet etter Per Hætta fra Karasjok og intervjuet en rekke samiske utøvere i den forbindelse. Arbeidet resulterte i magistergradsavhandlinga "Joik som musikalsk språk", 1985.
På 1980- og 90-tallet arbeidet Ola Graff med dokumentasjon av et forsvunnet sjøsamisk joikemateriale fra Måsøy kommune. Arbeidet strakte seg over mer enn en 20-årsperiode og resulterte i over 100 timer med intervju og ca 90 opptak av rundt 20 ulike joiker. Materialet er bearbeidet og utgitt i boka "Om kjæresten min vil jeg joike" fra 2004, og opptakene av melodiene er lagt ut på hjemmesida til Nordnorsk folkemusikksamling.
I 1994 initierte Ola Graff prosjektet Kolasamisk Musikalsk Tradisjon, et samarbeidsprosjekt med deltakere fra Norge, Finland, Estland og Russland. Gruppa samla joiker fra Kolahalvøya i tre perioder på 90-tallet. Det ble gjort opptak av 5-600 melodier. En stor del av det skoltesamiske materialet er publisert i boka "Son vuäinn" fra 2007 sammen med 2 CD-plater. I forlengelsen av prosjektet initierte Ola Graff opplæring i lokal joik i Øvre Tuloma i regi av den lokale sameforeninga.
På 2000-tallet samarbeidet arkivet med Ájtte Museum og Juoigiid Searvi om å legge ut hele katalogen over joik tilgjengelig på nettet.
Andre samlinger med joik finnes bl.a. ved NRK Folkemusikkavdelinga og NRK Sápmi.
Finskspråklig tradisjon:
Arnt Bakke begynte tidlig å samle finskspråklige sanger. Det eldste opptaket er med Nils Hivand fra Bugøyfjord fra 1956. På 1980-tallet deltok Tromsø Museum i det store "Kvenprosjektet", et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Finland hvor det ble samlet inn en rekke finskspråklige sanger fra Finnmark og Nord-Troms. Det ble seinere arbeidet med å gi ut ei kvensk sangbok, men arbeidet ble avbrutt av at ei lignende bok ble publisert i Finland av Matti Yli-Tepsa: